Anmeldelser
«The Office» møter Bibelen i denne komiserien
Skaperne av den nye humorserien «The Promised Land» satser alt på at Gud har en god dose humor.
Kan man lage komedie av israelittenes vandring i ørkenen?
Ja, mener filmskaper Mitch Hudson, som nå har gjort nettopp det.
Vandring og klaging
Hvis du er som meg, så har du kanskje lest 2. Mosebok med litt mindre grad av entusiasme enn andre bøker i Bibelen.
Etter den spektakulære flukten gjennom Rødehavet kommer vi til et svært langt stykke tekst som preges av mye vandring, klaging, regler, sykdom og krigføring.
For fortellingen fra Mosebøkene om israelfolkets 40 år lange subbing rundt i sanden har få elementer av humor og «feel good».
Eller har den egentlig det?
For når serieskaper Mitch Hudson ville lage en humorserie basert på Bibelen, så var det nettopp dette stykke bibelhistorien han valgte seg ut.
Resultatet ble den ferske humorserien «The Promised Land», som er en blanding av komedie og en fiktiv dokumentarfilm, en såkalt «mockumantary».
Se trailer lenger ned i saken.
Solbrent og sutrete
Det blir raskt tydelig at Moses har nok å stri med der han befinner seg solbrent ute i ødemarken sammen med en enorm gjeng utakknemlige israelitter med sand i sandalene.
Moses, som egentlig føler han har gjort nok for israelittene ved å utfri dem fra slaveri og redde livene deres, befinner seg nå i en situasjon hvor han gjentatte ganger blir møtt med sutring og tvunget til å løse smålige konflikter.
Med dét utgangspunktet utforsker serien en rekke humoristiske situasjoner som kan ha oppstått under denne tiden.
Mer om de senere.
Bryter «den fjerde veggen»
Et element som skiller denne serien fra andre kristne serier er at den usynlige veggen mellom karakterene og seerne er fjernet.
Dette filmgrepet, som kalles å «bryte den fjerde veggen», innebærer at karakterene er klar over at de filmes, og at de ofte henvender seg direkte til seerne.
Dette er synlig gjennom at både Moses, Aron og flere ofte sender blikk direkte til kameraet og gjør intervjuer, slik man ofte ser i for eksempel reality-serier.
Inspirert av «The Office» og «The Chosen»
«The Promised Land» er i så måte sterkt inspirert av den amerikanske situasjonskomedien «The Office», som utvilsomt er en av de mest populære seriene i hele TV-historien.
Dette er også serieskaper Mitch Hudson åpen om i en promovideo på seriens Youtube-kanal.
Serien har også en sterk grad av likhet med den populære og omstridte Jesus-serien «The Chosen». Faktisk jobber Hudson på filmsettet til The Chosen, som en av assistentene til regissør Dallas Jenkins.
Noen av skuespillerne i denne serien er de samme som i The Chosen, selv om det ikke er noe samarbeid eller partnerskap mellom de to kristne seriene.
I tillegg snakker alle karakterene med den samme «Midtøsten-aksenten» som kjennetegner «The Chosen».
En forvillet egypter blant israelittene
Om du får deg en god latter av å se denne serien avhenger nok mest av den enkeltes sans for humor.
Personlig humret jeg ved flere anledninger, blant annet når det viser seg at en av israelsfolket ikke er en israelitt, men faktisk en egypter som overlevde da Rødehavet skylte over egypterne etter at israelittene var trygt over på den andre siden.
Det mangler ikke på bisarre og humoristiske situasjoner når den stakkars, uomskårne egypteren rapper noen hebreer-klær og forsøker som best han kan å blende inn som jøde.
Komiske kjønnsforskjeller
Et annet humoristisk grep er at ved intervjuer av ulike menn så står deres navn og tittel på skjermen, slik det alltid gjør i intervjuer på TV.
Mens hver gang en kvinne intervjues så står det kun «kvinne» i beskrivelsen av henne.
Miriam, som er lei av kjønnsforskjellene, drar ofte opp på sanddynene for å synge (les: brøle) og riste ut sin frustrasjon over mennene.
Det viser seg også at Moses har en viss skjult beundring for faraos handlekraft.
– «To hender kan bygge et telt. Men mange hender kan bygge en pyramide». Det er et direkte sitat fra farao. Han er selvsagt ikke det beste eksempelet på lederskap, men du er nødt til å innrømme at han fikk mye gjort, sier Moses mot slutten av første episode, og sender et blikk til seerne.
Det ser også ut til å bli en gjenganger gjennom serien at Moses aldri finner sønnene sine rundt i teltleirene, og at israelsfolket hele tiden lurer på om de er «framme snart» ved Det lovede land.
Langt høyere nivå enn de fleste kristne produksjoner
Så langt er kun pilotepisoden av serien ute. Men serieskaperen lover at mer er underveis.
Dette er bibelsk satire gjort på en godhjertet måte.
For selv om denne serien lager humor av bibeltekstene, så gjør den på ingen måte narr av dem.
I stedet tar serien oss med dypere inn i de menneskelige aspektene av denne spesielle tiden i menneskehetens historie.
Etter suksessen som «The Chosen» har hatt, også blant sekulære aktører, så er det gledelig å se at det nå kommer stadig flere kristne TV-produksjoner hvor både produksjonsnivået og skuespillerprestasjonene kan måle seg med etablerte serier.
Det har kristenheten manglet tidligere.
Og det er absolutt forfriskende å se en komedie om Det gamle testamente.
Men så gjenstår spørsmålet: Er det egentlig greit å flire av israelittenes situasjon der de traumatisert og fortvilet vandrer rundt i sirkel i ørkenen i fire lange tiår?
Vi får håpe det.