The Send: En sårt tiltrengt forstyrrelse

«I et hull i bakken bodde det en hobbit». Slik begynner Tolkiens episke fortelling om Bilbo Lommelun. Bilbo og hobbittene bor i «The Shire», her skinner sola og gresset er grønt.

Bilbo lever et bekymringsløst forutsigbart liv i den grønne dalen. Han har alt han trenger og mer til. Han drikker sin te til faste tider og koser seg med pipen og tobakken sin. Det verste Bilbo vet er forstyrrelser.

Det er nettopp en slik forstyrrelse som inntreffer når trollmannen Gandalv dukker opp en morgen. Gandalv inviterer Bilbo med ut på eventyr. Eventyret er et oppdrag: de skal røve en skatt og beseire dragen Smaug. For Bilbo som sjelden beveger seg lenger enn til spiskammeret innebærer invitasjonen en svært ubehagelig forstyrrelse.

«Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» er spørsmålet profeten Jesaja får. Det er ikke fritt for at jeg til tider kjenner meg som Bilbo Lommelun, «Jesus her er jeg, send meg» var lettere å synge på søndagsskolen.

Mye har vært sagt og skrevet om «The Send» den siste tiden. Kritikken har kommet fra ulike kanter, noen er bekymret for teologien til noen av bidragsyterne, noen finner koblinger til tvilsomme miljøer i USA. Atter andre igjen er brente barn og skeptiske til at ungdom skal gå «all in».

De jobber med The Send på fulltid: – Løsningen er ikke å la være å gå «all in»

Ingen taler tydeligere om å gå «all in» enn Jesus selv. Mesteren selv bruker hyppig imperativer som Kom! og Følg meg! I Matt. 16.24 og 25 stifter vi bekjentskap med et av Jesu mange «all in»-erklæringer:

«Om noen vil følge meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det». Jesus er ikke bare frelser, han vil også være Herre i livene våre, han nøder oss til å gå «all in».

25. juni 2022 vil forhåpentligvis tusenvis av mennesker samles i Telenor Arena. Invitasjonen er litt annerledes enn den Bilbo Lommelun fikk. Det er ikke en drage som skal drepes men mennesker som skal vinnes. «The Send» vil hjelpe «unge kristne til å finne sin plass, hvor de kan si nei til likegyldighet og passivitet og ja til å bli sendt hvor som helst til hvem som helst».

Kristusdisipler før og nå

«The Send» målbærer en tydelig oppfordring om å gi slipp på tryggheten, forutsigbarheten, tobakken og pipen. Når alt kommer til alt handler det om å gi slipp på kontrollen for å tjene en annen Herre. Det handler om å søke tilflukt under et annet åk enn mitt eget, om å risikere for å ta del i et nytt eventyr.

Jesu radikale budskap er forstyrrende og truende for mange av oss. Som Bilbo foretrekker vi tryggheten og forutsigbarheten, vi klamrer oss til status quo. Vi er kanskje vel så komfortable som Bilbo Lommelun og har hengt opp «ikke forstyrr» skiltet på hotelldøra vår.

Kanskje reagerer vi så sterkt på «all in»-oppfordringen fordi vi har blitt så fortrolige med å holde Jesus på en armlengdes avstand. Hva om det er her skoen egentlig trykker? For meg er dette langt mer alvorlig enn alle innvendingene mot «The Send».

«The Send» representerer en sårt tiltrengt forstyrrelse nettopp fordi konferansen målbærer noe jeg stadig trenger å bli minnet om og utfordret på. At jeg ikke kan gå god for alt alle bidragsyterne har sagt i ulike sammenhenger er en mulighet, men det kan ikke rokke ved hovedbudskapet.

Behovet for en Jesus-brann er større enn på lenge. Denne brannen startes ikke ved å formulere ambisiøse klimamål, men ved å respondere på kallet til etterfølgelse. Dette kallet er ikke bare rettet mot ungdom men mot alle, selv vi som er like etablert som Bilbo Lommelun. Dette vil alltid vekke anstøt uansett hvilke tider og daler vi befinner oss i.

The Send: Omvendt risiko?

Jeg tror at «The Send» kan være startskuddet for hundrevis av nye eventyr. Om man våger seg ut på de titusen favners dyp vil man forvandles som Bilbo Lommelun. Jeg tror for min del at oppslutning er å foretrekke fremfor distansert skepsis og kritikk.

Det er nemlig når man går «all in» at vandringen mot sitt opprinnelige design og mening kan begynne i fotsporene til Menneskesønnen. I hans kraft kan vil bli troens krigere som Bilbo Lommelun ble det, ved Jesu side kan vi stri den gode strid. Når alt kommer til alt er dette langt større enn all verdens tobakkspiper, te-pauser og andre bekvemmeligheter.