The Send og unge kristne som får svi for sin tro

Mens debatten om «The Send»-arrangementene har pågått i mediene, har jeg tenkt mye på unge kristne som opplever forfølgelse. Jeg er inspirert av det Misjonssambandets årbøker fortalte om unge kristne som ble utsatt for forfølgelse under kommunisttiden i Etiopia. Her er et utvalg som jeg gjenga i boken «Men Gud er ikke beseiret» (2007):

1974: Mange kristne har også i år fått svi for sin tro. De kristne som ble fengslet, har vært enestående frimodige. De vant flere innenfor fengselsveggene for evangeliet.

Geresse-distriktet: 14 kristne som var samlet til et vanlig søndagsmøte, ble arrestert og dømt for å tilhøre en «sekt». Etter nesten to måneder i fengsel, ble de sluppet ut. Fengslingen har bare ført til at de kristne er blitt enda mer frimodige og sterke i troen.

Misjonsarbeidet har gått fram midt i en mengde uro og mange vanskeligheter. I tusentall har mennesker blitt lagt til menighetene.

1977:Revolusjonen har utviklet seg i marxistisk-leninistisk retning. Det som undrer mest, er hvor frimodig mange står fram. Evangeliet blir forkynt, og mange flere enn tidligere blir lagt til.

Tannløs kristendom og økumenikk

Debre Zeit: Det har aldri tidligere vært så stor søkning til møtene. Mange kommer til bønnemøtene. Folk står i kø for å fortelle om den freden som Jesus kan gi midt i den ufreden som rår i landet.

1978: Misjonærer er utvist fra Kaffa-provinsen. For de kristne har det vært et hardt lutringsår. Flere steder i landet er det blitt en sterkere front mot de kristne. Mange måtte bøte med livet for sin tro. For andre ble lidelsene så store at de gikk bort fra troen. Som misjonærflokk kjenner vi sterkt på spørsmålet om hvor lenge kristen misjon kan bli tolerert.

Dette året har ikke vært lett for de kristne i Arba Minch. Mange har fått føle forfølgelsene på kroppen og lidd for sin tro. Men på tross av ytre vanskeligheter har evangeliet nådd fram. Om det vitner alle de som hver søndag kommer til kirken. Ofte må folk stues inn. Ungdommen setter preg på forsamlingen.

1979 blir på mange måter stående som et merkeår for misjons- og kirkearbeidet i Etiopia. I første halvår opplevde en fengslinger av kristne i store deler av landet. Vi merket det mest i

Arba Minch-området, der myndighetene arresterte hele den nasjonale menigheten på den etiopiske juledagen. Utpå høsten opplevde en gruppe kristne forferdelig, offentlig tortur. Siden har de sittet fengslet i Yirgalem.

The Send-kritiker taler med to tunger

Arba Minch: Arbeidet på misjonsstasjonen, bibelskolen, studenthjemmet og i distriktet har vært preget av den spesielle situasjonen. Den ideologiske kampen har gitt seg utslag i åpen motstand mot de kristne. Administratoren i provinsen har oppfordret til kamp mot de kristne. Dette har gitt seg utslag i beslagleggelse av bibler, nytestamenter og kristne skrifter, forbud mot å samles til kristne møter, fengsling av kristne og stengning av mange kirker.

Arba Minch: Også 1981 ble et år preget av forfølgelser, fengslinger, stengte kirker og bedehus. I ett område ble det enda bestemt av bondelaget at lyden av bønn og bibellesning ikke måtte høres utenfor hytteveggen. Likevel, ribbet for gods, ære, anseelse, innflytelse og frihet, var det noen som virkelig fikk øye på skatten, Jesus.

I stedet for fortvilelse og angst fikk de oppleve en fred og glede som verken fengsel eller trusler kunne ta fra dem. Når Satan raser, banker Jesus flittig på hjertedørene, og mange lukker opp. Da stormene brøt løs over menighetene for noen år siden, krøp de kristne sammen av redsel. Mange falt fra.

For 1.000 år siden var det vi som forfulgte og drepte

Etter hvert begynte sannheten i Guds ord til Jeremias å demre for dem: «Du skal ikke være redd for dem, ellers vil jeg gjøre deg redd for dem» (Jer 1,17). I dag ser vi at mange samles i stor frimodighet om det ene nødvendige. Trusler, fengsling og hån skremmer ikke lenger.

«Jeg må leve som et Guds barn, så får det komme som komme vil.» Slik vitnes det nå. Gud skaper seg et frimodig folk.

Gidole distrikt: Hver dag gjennom hele året har kristne vært i fengsel på grunn av sin tro, noen bare for noen dager, andre for flere måneder. Men selv om vanskelighetene har vært store, så har det vært en åndelig vekst. Mange har måttet lære seg å stole mer på Gud enn på sin egen eller kirkens makt.

Tore og Tarjei: Hva slags retorikk bør man bruke i taler til ungdom på The Send?

1982: Da staten tok Mekane Yesus-kirken sitt hovedkontor og stengte flere kirker i november, spurte vi oss selv hva som ville skje i det nye året. På et møte i Vest-Synoden ble lederne i kirken satt i fengsel i en uke.

Det er en prøvelsestid for kirken og de lokale kristne. Men gang på gang opplever vi at det ekte gullet blir renset og skinner enda klarere enn før.

I Addis Abeba og på de fleste misjonsstasjonene er kirkene sprengfulle hver søndag. Enkelte går til fots i to dager for å komme til søndagsmøtene. Det er en hunger etter Guds ord som en neppe tidligere har opplevd. Det er åpne dører for evangeliet.

Arba Minch: Ennå løper det inn meldinger om fengslinger og blodig urettferdig behandling av kristne. Spesielt i ett område raser bondeforeningslederen mot Guds utvalgte. Tidligere var han eldste i en av menighetene. I hans øyne er Guds ord livsfarlig for den nye livsanskuelsen. Men nettopp i disse menighetene finner vi det friskeste åndelige liv. Ikke nok med det. Nye vender stadig om. Tilbake står et Guds folk som er villig til å bære omkostningene.

Det betyr noe hvis en norsk diplomat dukker opp i en rettssal, når en pakistansk kristen står anklaget for blasfemi

Galta distrikt: De kristne i området har fått svært vanskelige kår. Særlig der mange unge går i kirken blir det satt inn motstand fra myndighetenes side. Flere har fått fengselsdommer. En som nettopp hadde sluppet ut av fengselet, kom for å låne kassetter med Det nye testamente, slik at han kunne lære opp nye kristne.

Gidole distrikt: Forstanderen er en ildsjel. En søndag talte han med frimodighet til de kristne. Da kom unge kommunister inn i stråhytta, rev biblene fra de kristne, og alle havnet i fengsel. Det var femte gangen forstanderen ble fengslet.

På stasjonen i Gidole er flere kristne skoleungdommer fengslet. Ungdomskoret i menigheten nektes å synge. Tross forfølgelse og fengsling opplever vi at kirken er fullsatt søndag etter søndag. De unge står fram og lovsynger som aldri før. Trengsel kan ikke knekke Guds rike.

Vil inspirere til å gå «all in» for Jesus med sin nye EP

En tirsdagskveld var det møte. En ung jente kom fram til talerstolen for å vitne. Alle visste at hun nylig var sluppet ut fra fengselet. Etter å ha lest Salme 150, så hun utover forsamlingen. Ansiktet hennes strålte. «Kjære venner. Jeg vil gjerne sammen med salmisten være med å lovprise Jesu navn. Og det vil jeg gjøre til mitt siste åndedrag. Morgendagen kjenner vi ikke.» To dager senere var hun igjen i fengsel.

1984: Gidole distrikt: Mange unge og ledere for de kristne har i løpet av det siste året vært inn og ut av fengselet flere ganger. En av anklagene mot dem har vært at de forkynner Matteus kapittel 24.

Kristne sterkt diskriminert i over 60 land. Frykter jihadismen sprer seg

I 1987 er situasjonen blitt bedre for kirken. Mekane Yesus-kirken er blitt nasjonalt godkjent. Kirker blir gjenåpnet. I 1986 ble 84 av 190 kirker stengt i Bansa og Arbegona. De kristne måtte komme sammen i smågrupper i hjemmene.

På slutten av 1987 ble 57 av disse kirkene igjen åpnet.

Fra Konso distrikt meldes det: Forfølgelse og fornyelse har preget arbeidet. Ledere og evangelister har sammen med noen av de kristne vært fengslet og torturert flere ganger. Bibler og undervisningsmateriell ble tatt fra dem.

Nå er alle kirkene åpnet, og de kristne har lov til å samles til møter. De som satt fengslet, er satt fri.