Debatt
Therese Egebakken gjør døren lav og porten smal
Forrige uke kunne vi lese om Alex Ramstad Døsvik som snart ordineres til prestetjeneste i Den norske kirke. Ramstad Døsvik er ikke-binær. Therese Egebakken, medlem i Stavanger bispedømmeråd for Frimodig kirke, reagerte med å skrive et rasende innlegg på Facebook.
Egebakken skriver blant annet at «dette er ganske alvorlig» og stiller en rekke kritiske spørsmål om hvorvidt Ramstad Døsvik i det hele tatt bør ha en plass i Den norske kirke. Vi føler et sterkt behov for å gi uttrykk for det motsatte: Alex Ramstad Døsvik er selvsagt ønsket og fremdeles hjertelig velkommen i Den norske kirke, med hele seg! Den norske kirke skal være en folkekirke for alle.
Mangfold er en styrke
Kirken er en viktig aktør i samfunnet vårt. Folkekirken er der i glede, sorg, krise og fest. Mangfoldet er en viktig del av det å være en så stor samfunnsaktør som det kirken er. Verdien i mangfoldet er å kunne forstå hverandre bedre, gi ulike perspektiver og ikke minst gi viktig kompetanse og andre realiteter inn i saker vi møter på. Likevel kommer ikke mangfoldet og inkluderingen av seg selv. Vi har alle et ansvar for mangfoldet i kirken, også Egebakken.
Senere har Egebakken gått ut og sagt at hun stiller spørsmål som person, ikke som en som sitter i ledelsen i DNK. Likevel må Egebakken ta innover seg at hun er representant for ledelsen i kirken. Når hun stiller spørsmål ved om det er plass til noen i kirken, så blir vi bekymret for utviklingen og ledelsen i DNK. Det er trist og alvorlig.
Vond spørsmålsstilling
Egebakken, i sitt innlegg, velger å stille spørsmålet «Skaper Gud feil?» i forbindelse med ordinasjon av en ny prest til tjeneste i Den norske kirke. Egebakken stiller ikke spørsmålet i lys av noe Ramstad Døsvik har sagt eller gjort, men utelukkende med utgangspunkt i Ramstad Døsviks eksistens og identitet. Selv om Egebakkens intensjon ikke er å gå på en enkeltperson identitet, så stikker hennes spørsmål dypt inn for de av oss med skeive identiteter.
Spørsmålet om Gud skaper feil er det flere av oss som har stilt i møte med vår egen identitet, seksualitet og kjønn. Disse spørsmålene er vanskelige, vonde og kanskje ubegripelige.
Og kanskje Egebakken har rett i at vi trenger at biskopene og våre teologiske ledere skal svare på disse spørsmålene. Likevel kan vi ikke vite hva Gud mener og vi kan ikke definere Guds intensjoner heller. Vi kan kun tolke, prøve å forstå og akseptere at vi kanskje ikke får et entydig svar.
Egebakken bommer grovt
Det er likevel interessant å se kommentarfeltet til Egebakken. For selv når noen av biskopene og andre teologer og ledere prøver å gi et svar, noe Egebakken selv etterspør, så gir hun et motsvar som i bunn og grunn sier at deres svar er løgn eller fylt med radikal kjønnsteori.
I sitt andre innlegg i saken en uke senere kaller hun til og med radikal kjønnsteori for propaganda. Dette er trist, fordomsfullt og alvorlig.
Å forstå kjønn og seksualitet er viktig for å kunne forstå mennesker vi møter hver dag. Biologien viser tydelig at det finnes flere kjønn, at det finnes flere seksualiteter og at det er en naturlig del av vår biologi. Gud skapte også vår biologi. Så at radikal kjønnsteori ikke er basert på biologiens fakta, er en feiltakelse av Egebakken.
Vakkert og stort
Det er ikke «alvorlig» at Ramstad Døsvik ordineres til prest i kirken vår slik Egebakken skriver. Det eneste med denne nyheten som er alvorlig, etter vårt syn, er Egebakkens uttalelser og de øvrige negative reaksjonene saken har skapt. At en ny prest blir ordinert til tjeneste i kirken vår er stort og vakkert, uansett hva en identifiserer seg som.
Som en del av kirkedemokratiet skal vi ta imot alle nye prester uansett kjønn, seksualitet eller identitet. Vi skal vise respekt for de som våger å være seg selv. Vi skal vise respekt for de som våger å gå inn i tjeneste for Gud. Vi skal vise respekt for alle medmennesker vi møter på. Når ble hva folk har mellom beina en forutsetning for å kunne vise respekt?
Med sitt utspill bidrar Egebakken til å gjøre døren lavere og porten smalere. Egebakken forsøker å frata Ramstad Døsvik sin plass i Den norske kirke og sin egen identitet. Det er alvorlig, og virkelig ikke slik vi skal ha det i vår kirke.