Debatt

LIKKLEDET: Et fotografi av mannen i avtrykket i naturlig størrelse, skriver Jostein Andreassen.

Ti gode grunner for at likkledet i Torino er ekte

Likkledet i Torino kan følges langt tilbake i historien og har alltid gått for å være Jesu likklede.

Publisert Sist oppdatert

Det oppbevares i St. Giovanni-katedralen i Torino i Nordvest-Italia. Likkledet er av lin, cirka 4,40 x 1,10m og har et avtrykk av en korsfestet og tornekronet mann. Det stilles ut noen uker omtrent hvert 25. år, neste gang i 2025, og trolig kommer minst tre millioner for å se det. Selv har jeg vært der to ganger: En sterk og underlig opplevelse!

1. Gjennom hele 124 år har dette kledet blitt undersøkt vitenskapelig med de til enhver tids mest avanserte apparater og metoder. Ingen har til nå klart å lage en kopi med de samme kjemiske og fysiske egenskaper.

2. En av de fremste forskerne på kledet, italienske E. Marinelli, sier at likkledet suverent er den enkeltgjenstand i verden som er blitt forsket mest på: Timetallet er anslått til å være cirka 300.000.

3. Italieneren S. Pia fikk i 1898 tillatelse til å fotograferte kledet. Han oppdaget at avtrykket egentlig var et negativ – for da filmen ble fremkalt, kom det fram et positiv – det vil si et mye klarere bilde. Senere ble P. Vignon, professor i biologi i Paris, den første som undersøkte kledet vitenskapelig.

I 1901 ble resultatene presentert for Det franske vitenskapsakademi av hans kollega Y. Delage, professor i anatomi ved Sorbonne. Han uttalte at «muligheten for at avtrykket på kledet ikke er Kristi legeme, holder jeg for én på ti milliarder». Slik kom en agnostiker til å bli den første som bekreftet et av de største mysterier i kristendommen.

4. Grundige undersøkelser ble utført på 1930-tallet, i 1967 og -73. Franske P. Barbét hadde vært feltkirurg ved fronten under første verdenskrig. Med erfaring fra skyttergravenes gru forsket han på kledet gjennom 20 år. Siden ga Barbét ut boka «A Doctor at Calvary» (Golgata), en nitid beskrivelse av torturen mannen i avtrykket må ha gjennomgått.

Gjennom hele 124 år har dette kledet blitt undersøkt vitenskapelig.

5. I 1978 fikk 24 medlemmer av den amerikanske forskergruppen STURP (Shroud of Turin Research Project) – blant annet med flere ledende fra NASA, ta prøver i Torino av selve likkledet. Etter 19 måneders teknisk planlegging tok de sine prøver kontinuerlig over fem døgn. Siden samarbeidet de med cirka 400 andre forskere før de la fram resultatene under en pressekonferanse i 1981.

Hele 300 journalister fra 12 land møtte opp, og på spørsmål om de hadde funnet noe ved likkledet som motsa det evangeliene forteller om Jesu lidelse og død, ble det svart fra podiet av de 40 mest sentrale representantene for STURP: Ingenting!

6. Kjemikerne J. Heller og A. Adler tok over tusen tester av blodet på kledet. Det er ekte menneskeblod, senere verifisert som type AB og spekket med bilirubin, som tyder på at mannen har vært utsatt for ekstremt stress. Konklusjonen var at kledet viste et avtrykk av en virkelig korsfestet og tornekronet mann, men det var ikke mulig å forklare hvordan det fysisk var blitt til. Noen vil vite at lederen for STURP, J. Jackson, var i Norge på foredragsturné i 2014.

7. En av fotografene i gruppen, jøden B. Schwortz, har siden 1996 drevet et større nettsted som oppdaterer forskningen: www.shroud.com. Hans team tok cirka 30.000 bilder av kledet, i svart-hvitt, farge, infrarødt, ultrafiolett, røntgen, og så videre. Cirka 30 fagfellevurderte artikler fra forskjellige sider ved arbeidet ble publisert.

Symposier holdes nå hvert år rundt om i verden der ny forskning på kledet blir presentert. En mengde bøker er utgitt om kledet, selv har jeg flere hundre på 12 språk, de fleste vitenskapelige og med referanse til avanserte tester med høyteknologisk utstyr.

8. Et fotografi av mannen i avtrykket i naturlig størrelse – på samme måte som om det var et dødt offer liggende på en benk, er blitt undersøkt av mange rettsmedisinere. Selv har jeg åtte bøker med grundige autopsier, som det heter på fagspråket.

Den mest kjente av dem, amerikaneren R. Bucklin, hadde i sin tid undersøkt så mange som 30.000 døde kropper for rettsvesenet. Gjennom sin yrkeskarriere forsket han også på Likkledet: Mannen i avtrykket er cirka 35 år, drøye 1,70 høy og vel vant med kroppsarbeid. Han har langt hår som en ortodoks jøde og er tornekronet.

Slagmønsteret viser pisking fra to sider med romersk pisk – den italienske forskeren G. Fanti har talt opp 159 sår etter slag med små blykuler på brystsiden og 213 på ryggsiden. Han er hoven etter slag i ansiktet, har brukket nesebrusk, sår i pannen og på det ene kneet («grus» i sårene), trolig etter fall uten å kunne ta seg for.

Han er død i oppreist stilling og dødsstiv, men avtrykket må være dannet etter bare to-tre døgn, siden det ikke er noen tegn på dekomposisjon. Andre har vist at blodflekkene er kommet på kledet før avtrykket ble dannet (ingen avtrykk under disse).

9. Ifølge Bucklin har han fremmedlegemer plassert i øynene, senere forskning avslører disse som avtrykk av mynter preget av Pontius Pilatus i årene 29–31 (jf. «Dagen» 3.3.–22).

Mannen er stukket i siden med spyd etter at han var død, og «blodvann» har rent ut fra såret og senere fra munn og nese. Mannen er korsfestet på romersk vis med nagler i begge håndledd og en enkeltnagle gjennom begge føtter lagt over hverandre. Den eneste historien kjenner som både er tornekronet og korsfestet, er Jesus fra Nasaret.

En kan jo undres over hvordan en eventuell forfalsker kunne ha fått dette til, siden det er funn av pollen fra og også avtrykk av mange israelske planter. Mer om dette i min egen: «Likkledet i Torino. Et tegn for vår tid» (Luther 2011). Et konsentrat av den fins i J. A. og Oddvar Søvik: «Torinokledet – der tro og vitenskap møtes» (4. opplag 2020; også på eng.).

10. I 1988 foretok en gruppe ledet av professor M. Tite ved British Museum en C-14-test av kledet. Ifølge dem skal dette være fra årene 1260–1390. Men mange forskere anser resultatet som helt misvisende og en vitenskapelig fiasko.

Alle oppsatte protokoller ble brutt: Det skulle tas prøver fra sju steder på kledet som skulle testes av sju laboratorier: I stedet var det kun tre av dem som testet én prøve tatt fra ett enkelt sted. De brøt også protokollen ved å ta testene på ulikt tidspunkt og likedan forbudet om samarbeid. Heller ikke ble det testet blindprøver slik protokollen forlangte, og så videre.

Takken for å ha kompromittert likkledet i Torino var en million pund fra en gruppe ateistiske forretningsmenn. Mer om dette, se eget kapittel i bøkene og i min egen: «Likkledet i Torino. C-14-dateringen: Hva skjedde?» (2018).

Det fins 10–15 filmer om kledet, de tre beste er av den prisbelønte briten David Rolfe. Hans nye film har premiere i London 1. påskedag og i Kristiansand 23. og 24. april og i Bergen 24. april.

Powered by Labrador CMS