Tid til det viktigste

«Nå har vi vaska gulvet og vi har børi ved, og vi har satt opp fuglband og vi har pyntet tre», sang Alf Prøysen. I mange år har vi hørt denne kjente og kjære sangen, som varslet om at nå var julen her.

Sangen var en påminnelse om det vakre ved julen, det omtenksomme sinnelag vi ble oppfordret til å ha, og sette av tid til det som betyr noe. Huset var vasket og julekakene laget, nå var det bare å ta julen inn i hjerte og sinn.

En tur i kirken på julaften var og på sin plass slik at vi kunne få den rette stemningen, noen gode ord på veien fra presten, og endelig slappe av og innta julens gleder. God mat, julepakker, julekort, peppernøtter og sirupssnipper. Livet var herlig.

Men vi lever ikke i gamle dager, og nå er julen her igjen. Forberedelser har blitt gjort i stor stil, men noe har forandret seg. For mange mennesker i dag opplever jul som en stressende tid, og stresset ser ut til å øke for hvert år som går.

Julemat skal kjøpes inn og forberedes akkurat som i gamle dager. Kaker skal bakes og presanger skal kjøpes. Julebord skal avholdes, kafébesøk skal gjøres, og kanskje en restaurantopplevelse med noen jeg ikke har sett på lenge, for å ringe julen inn.

Julen gir mange forventninger, og spesielt for barna, som vi og ofte sier julen er for. Det grønne glitrende tre må derfor skaffes og pyntes, for å sikre den rette stemningen. Vi voksne løper derfor beina av oss for å sikre at ingen blir skuffet på julaftenen, når innpakningen rives av, av de vi er glad i. Presangene må være enda bedre enn i fjor, akkurat som profitten i de ulike bedrifter i Norges land, helst må være bedre enn i fjor.

For ellers har vi jo ikke fremgang, og aksjonærene vil være misfornøyde med utbyttet. Vi må være mer effektive på alle fronter. Vi må ha bedre HMS, nullvisjoner på alt, og vi må ha en grønn og bærekraftig utvikling. Alle skal jo bli lykkeligere, og noen mer enn andre. Vi må stadig ha mer, vi er hekta. Hvorfor skal jeg nøye meg med mindre?

Samtidig roper nyhetene ut at det er stadig flere ensomme, stadig flere med psykiske lidelser, stadig flere som blir fattigere og kriger rundt oss tiltar i styrke og umenneskelighet.

Antall mennesker som blir syk på jobb, øker. Mange flere blir utmattede, mange flere sliter med allergier og intoleranse, strømmen er dyr, kostnadene øker, og noen låner sågar penger av bankene for å kjøpe julepresanger, som må betales senere.

Har vi fått det så travelt at vi har mistet av syne de tingene i livet vårt som gir virkelig verdi?

La meg fortelle en historie jeg en gang hørte.

«En klok professor satte en dag foran studentene sine, et syltetøyglass, som han fylte opp med golfballer. Han spurte da om studentene syntes glasset var fullt, og det gjorde de.

Så fylte han det opp med småstein og spurte samme spørsmålet. Jo glasset var fullt, mente de, men nå ikke fullt så sikre. Så fylte han glasset med sand, og spurte samme spørsmålet, og med enda større forbauselse, så kunne de ikke annet enn si ja. Fullt var det.

Til slutt helte professoren kaffe i glasset, og alle nikket samstemt på at glasset var fullt. Men nå brølte de og av latter.

Da latteren stilnet gikk han videre:

Dette glasset representerer livene deres. Golfballene er de viktige tingene i livet, familie, venner, helse og lidenskaper. De ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre livene deres fullkomment.

Videre, småstein representerer andre ting som betyr noe, som jobb, hus og bil og så videre, sanden representerer de små daglige bekymringene vi alle har.

Hvis dere putter sanden ned i glasset først er det ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder livet.

Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere. Lek med barna, pass på helsen. Inviter partneren på middag, og ta enda en tur i skogen. Snakk med noen som er ensom, og lytt til noen som sliter. Vær en venn.

Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta de morsomme tingene først, tingene som virkelig betyr noe. Få styr på prioriteringene i livet ditt og lev deretter. Resten er bare sand.

Hva betyr kaffen, spurte en av studentene? Professoren smilte.

Uansett hvor travelt og fullt livet synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe med en venn.»

Vi vil aldri angre på at vi hadde tid til det viktigste. Menneskelige relasjoner er evigvarende, når de vedlikeholdes. Vi har hørt det før at du kan ikke kjøpe verken kjærlighet eller ekte glede, og det er sant.

Ingenting er viktigere enn å sette fotavtrykk i hverandres liv, bygge broer og bånd som ikke lett slites av, og å elske vår neste.

Ingen glede er som den glede det er å se noen jeg er glad i, komme meg i møte. Ikke med gaver, selv om det og av og til har sin plass, men med en klem, med omtanke og en anerkjennelse, som når langt inn i hjerterota.