Tidens frafall fra Guds ord
Vebjørn Selbekks leder bærer preg av et ønske om å distansere seg fra «konservative ekstremister» – og å få være med i det gode selskap. Dette er en linje som aldri vil tjene verken avisen Dagen eller de bibeltro kristne.
I «Helgens leder» 29. august tar redaktør Vebjørn Selbekk et «oppgjør» med boken «22. juli-profetien» av Jeremy Hoff. Han mener man «snarere bør advare mot boken enn anbefale den».
Jeg har lest boken med stor interesse. At enkelte avsnitt, episoder og profetier eventuelt skulle være «tvilsomme», kan ikke jeg si så mye om. Det er umulig å etterprøve alle slike forhold.
Annonse
Men det jeg kan si noe om er at denne boken som helhet er en radikal vekkerrøst i vår tid. Forfatteren tar et modig oppgjør med den antikristelige og anti-israelske holdning som er blitt et varemerke for arbeiderbevegelsen og i særdeleshet AUF de senere år. Det er slett ikke en ubibelsk tanke at et folk må høste det de sår. Tvert om!
Norge er i senere år blitt regnet for kanskje det mest fiendtlige landet Israel har – sett med israelske øyne. Vi som har jobbet med Israel de siste 30 år, har selvsagt merket det væromslaget som har vært i Norge.
I dagene etter den 22. juli var det norske folk som lammet. Selv vi Israel-venner lot pennen ligge fordi det unisone presset fra politikere, kirke og media var så enormt at man godt kan stille spørsmål om pressefriheten eksisterte i de dagene. Ingen måtte våge å fortelle at det som skjedde i Oslo og på Utøya hadde noe som helst med Gud eller Israel å gjøre. Og vi var feige – vi tidde!
Og hva skjedde videre? Jo, som Jeremy Hoff skriver er det ikke blitt noen omvendelse verken i arbeiderbevegelsen eller i det norske folk generelt. Tvert imot fortsetter de på sin syndige og ugudelige ferd – om enn verre enn før 22. juli.
I 1996, da arbeiderbevegelsen stod i front for det listige angrepet mot Israel som ble kalt for «Oslo-prosessen», var vi noen få som advarte mot de såkalte «Oslo-avtalene». Vi mente de ikke førte til fred i Midtøsten og at avtalene stred direkte mot Guds ord. Men da avtalene ble undertegnet i Oslo var jeg en av de få som stod «utenfor leiren» – på Karl Johan og deltok i motdemonstrasjonen, mens det gode selskap inklusive ledelsen i Israelsmisjonen var med i feiringen sammen med de store! Når vi i dag vet resultatet av dette feiltrinn, burde man kunne forvente litt ydmykhet fra de som tok så grundig feil – men en slik ydmykhet kan man visst se langt etter.
Vebjørn Selbekks leder bærer preg av et ønske om å distansere seg fra «konservative ekstremister» – og å få være med i det gode selskap. Dette er en linje som aldri vil tjene verken avisen Dagen eller de bibeltro kristne. Selbekk har en stor oppgave foran seg med å videreføre den gamle linjen som Dagen har hatt både i forhold til bibeltroskap og i forhold til jødene og Israel. Men jeg frykter at tidens frafall fra Guds ord også er nådd Dagens redaksjonslokaler i Bergen.
En stor takk til Jeremy Hoff, som tok den store belastningen som flere av oss andre ikke våget. Per Haakonsen er også en mann med meningers mot som bør takkes for klargjørende innlegg i media om konsekvensen av folkets opprør mot Gud og hans ord.
Les også:
Annonse
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
