Debatt
UTFORDRENDE: Vi kan ikke forholde oss likegyldige og tause til den dramatiske verdenssituasjonen vi står midt oppi, skriver Jens Petter Jørgensen. Her oppfordres en lokal eldre kvinne til å forlate huset sitt som ligger i en kampsone i landsbyen Zarechne, Donetsk-regionen i Ukraina.
Libkos / AP / NTB
Tidløse, falske profeter
Gjennom ikke å snakke om det uutholdelige, forsøker vi å skyve det fra oss.
Jeg har nok en gang blitt skikkelig utfordret av forfatteren og retreatlederen, Magnus Malm. I en kronikk i den svenske avisen Dagen sier han at det er noe merkelig tidløst med de falske profetene. Deres budskap er at «alt kommer til å bli bra, vi behøver ikke omvende oss, og ingen behøver endre livsstil».
Vi må våge å sette ord på det ubekvemme og det som åpenbart er vanskelig både i samfunnet og i Kirken. Og i våre liv. Bare en slik ærlig tale kan føre til handling, og redde oss ut av de ulike krisene vi står midt oppe i. Taushet synes å være vår vanligste strategi til å bli kvitt ting vi ikke liker. Om vi ikke prater om det, så fins det ikke!?
Jeg har som sjelesørger og veileder gjennom et langt liv sett hva tausheten kan føre til i et menneskes liv. Det er mange som har opplevd som kong David i Det gamle testamente at da han tidde mistet han både livskraft, frimodighet og glede (Salme 32).
