Tidsrom - test på bibeltroskap?
Å forske er en gudgitt oppgave. Naturen er også en bok om Skaperen. Det er ikke galt å prøve sine bibeltolkninger på naturen. Og naturen vitner entydig om at jorda er mer enn 6.000 år, skriver Jon Kvalbein.
Vi trenger kristne som tar Bibelen på alvor som Guds ord. Og det er nødvendig å ta oppgjør med en ateistisk evolusjonstenkning som reduserer mennesket til et resultat av naturlover og tilfeldigheter.
Men når noen gjør tilslutning til ung-jord-kreasjonismen til test på bibeltroskap, går de for langt.
Annonse
Boka «Skapelse og/eller evolusjon - hva sier Bibelen?» (Hermon 2014) lærer at skapelsen foregikk over seks alminnelige dager for cirka 6000 år siden. Er man ikke enig i dette, er man kommet på gal side i åndskampen, får vi vite.
For å lage seg en vitenskap som stadfester dette, må ung-jord-tilhengerne forkaste mye av det som er dagens naturvitenskap.
Holder ikke mål
Moderne astronomi regner med at universet er blitt til av intet for ca 13, 7 milliarder år siden.
I århundrer har teologer hevdet at Gud skapte av intet, mot en vitenskap som lærte at jorda hadde vært til bestandig. Nå bekrefter vitenskapen en skapelse av intet, med naturlover og naturkonstanter som er uhyre fininnstilte og gjør det mulig for universet og livet å eksistere.
Mange forskere vil si: Skapelsen vitner om en Skaper. Men ung-jord-tilhengerne er ikke fornøyd. De vil ikke høre om et univers som er eldre enn 6.000 år. Jorden var til før resten av universet, som ikke ble skapt før den fjerde dagen, kan vi lese.
Forfatterne prøver å løse problemet ved å vise til Einsteins relativitetsteori. Jeg forstår ikke det de skriver, og jeg tror ikke at de forstår det selv heller.
Lys som vi i dag ser fra fjerne stjerner er sendt ut for flere milliarder år siden. Ja, stjernene kan nå være sloknet, men lyset forteller om tidligere historie. Ung-jord-tilhengeres forsøk på å bevise at lyshastigheten var mye større før, holder heller ikke mål.
Annonse
Ingen begrunnelse
Boka forkaster alle radiometriske målinger som daterer geologisk eller biologisk materiale mer enn 6.000 år tilbake. Selv har jeg naturvitenskapelig embetseksamen med fysikk hovedfag. Mitt spesialområde var radioaktiv stråling. Karbon14-metoden er godt egnet til datering av organisk materiale som er inntil 50.000 år gammelt. Boka hevder at halvveringstiden for radioaktive stoffer har vært kortere før. Men halvveringstiden er knyttet til en kjernereaksjon som er svært lite påvirket av ytre forhold. Jeg finner intet i fysikken som kan grunngi at jorda eller universet bare er 6.000 år gammelt.
I boka leser vi at syndfloden skjedde for cirka 4.500 år siden og dekket alle fjell på jorden. Hvor kom alt vannet fra? Boka viser til vannkilder under jorden, og regn ovenfra. Likevel har de tydeligvis hatt vansker med at Mount Everest er 8848 meter over havet. For vi kan lese: Mount Everest var ikke der før flommen, men ble dannet etter flommen, mer eller mindre som et resultat av flommen. Det er ikke lett å feste lit til en slik forklaring.
Bare én istid?
I geologien har man dokumentert flere istider. Den siste istiden, da store deler av Nord-Amerika, Europa og Asia var dekket av is, ble avsluttet for cirka 11.000 år siden. Isen har gravd ut norske fjorder som ofte har en morene-terskel, og isen har etterlatt seg store steinblokker på fjellviddene. Boka viser til forskere med et bibelsk verdensbilde som lærer at det bare var én istid. Denne varte ca 700 år og fant sted etter syndfloden.
Låst tenkning
Som kristne hevder vi at den naturen forskerne undersøker, er den samme som den naturen som er omtalt som Guds skaperverk i Bibelen. Sann naturvitenskap kan derfor ikke finne annet enn det som Gud har skapt, og det som mennesker og dyr har forårsaket i ettertid. Likevel har det i historiens løp oppstått spenninger og motsetninger mellom naturvitenskapens og teologiens beskrivelse av naturen. Hvorfor?
Årsaken kan ligge hos naturforskerne. De kan ha låst sin tenkning til misvisende filosofiske ideologier, som naturalisme og scientisme. En ateistisk evolusjonlære som reduserer mennesket til et tilfeldig produkt av naturlover og tilfeldigheter er et eksempel på dette. Forskere kan også være uvitende om naturvitenskapens begrensninger. Eller de kan betrakte dagens naturvitenskapelige viten som endelig mens historien har vist oss at vitenskapen er i stadig utvikling idet teorier blir forkastet eller modifisert. Men årsaken til konflikten kan også skyldes dårlig teologi. Bibelen kan gjøres til en autoritativ lærebok i naturfag. Eller teologien kan låse seg til misledende filosofiske ideologier. Eller Skriften kan tolkes på en måte som det ikke er grunnlag for.
Annonse
Skaper bekymring
Ung-jord-tenkningen er eksempel på en fastlåst teologisk posisjon. Tilhengerne er ikke vranglærere i teologisk forstand. For Guds domstol blir synet på jordas alder intet testspørsmål. Mange av dem er gode forkynnere som det er en glede å lytte til. Men denne boka gjør meg bekymret. Forfatterne skriver: »Vår posisjon er at Guds Ord er helt tydelig på de tingene denne boken beskriver. Det er ikke Bibelens ære som skal reddes, når vi i denne boken forsvarer Bibelens troverdighet. Det er vi som skal reddes … Uten tro på Bibelen mister vi også troen på den Frelseren som Bibelen taler om. Det dreier seg om en åndskamp om Skriften og evangeliets troverdighet».
Kulturoppdrag
Naturvitenskapen må ikke være overordnet min tro på Gud. Jeg tror på jomfrufødselen, Jesu legemlige oppstandelse og underberetningene, selv om dette ikke har noen naturvitenskapelig forklaring. Gud har åpenbart seg i Bibelen, som er en sann og usvikelig veileder i alt som gjelder tro, lære og liv. Men Gud gav også mennesket et kulturoppdrag til å underlegge seg jorden og bruke den til menneskets beste. Å forske er en gudgitt oppgave. Naturen er også en bok om Skaperen. Det er ikke galt å prøve sine bibeltolkninger på naturen. Og naturen vitner entydig om at jorda er mer enn 6.000 år.
Avvist av Wisløff
Professor Carl Fr. Wisløff fortalte meg at hans bok Jeg vet på hvem jeg tror kunne vært oversatt tidligere til engelsk enn den ble. Missourisynoden ville ta den dersom bokas omtale av skapelsen ble endret i samsvar med deres ung-jord-kreasjonisme. Wisløff avviste dette. Han delte ikke dette synet. I sin dogmatikk skriver bibellærer Øivind Andersen at det er positivt uriktig å angi jordens alder til ca. 6000 år. Å oppfatte skapelsesdagene som perioder er velbegrunnet i Skriftens egen uttrykksmåte, skriver han, uten å ville slå dette fast.
Motvirker bibeltroskap
Boka ønsker å fremme bibeltroskap. Men resultatet kan bli det motsatte.
Annonse
Dersom kravet til bibeltroskap innebærer tilslutning til at jorden er skapt på 6 vanlige dager for ca 6000 år siden, setter man ikke bare Wisløff og Andersen utenfor.
Unge kan føle seg tvunget til å velge vitenskap fremfor tro. Og man oppretter en ny og kraftødeleggende frontlinje mellom bibeltro kristne som i dag burde stå samlet i kampen mot bibelkritisk teologi, svermeri og gudsfornektende ateisme.
