Meninger
Tiendeklassinger blir gitt et feil bilde av Israel
Publisert
Sist oppdatert
Det er veldig god grunn til å være på vakt mot hva dine barn og barnebarn lærer om Israel på skolen. En ny MIFF-analyse avslører en ekstrem ensidighet og en serie feil i et online læremiddel for tiendeklassinger.
Skolebøker blir mindre og mindre viktige i skolen, ettersom heldigitale læremidler overtar. «Skolen» er Cappelen Damms online skolebok med stoff for alle ti trinn i grunnskolen. I oktober gjorde MIFF en faktasjekk av Skolens artikler som omhandler Israel i samfunnsfag for tiendeklassinger.
Annonse
I den fulle analysen på miff.no kan du se at vi har påpekt over 20 direkte faktafeil, og i tillegg flere eksempler på grov ensidighet og anakronismer. Her er noen av feilene:
«Skolen» videreformidler anklager om at det «pågår etnisk rensing av palestinere i Israel». Dette er en demoniserende og grunnløs anklage, og tiendeklassingene blir ikke fortalt at palestinerne er blant de gruppene i verden som har raskest befolkningsvekst.
«Skolen» videreformidler en myte om at «flere hendelser fra Koranen» skal ha funnet sted på Tempelplassen. Dette stemmer ikke med Koranens egen tekst, heller ikke med islams tidlige historie og tolkninger.
«Skolen» hevder at «Israel har bygd flere og flere bosetninger i de palestinske selvstyreområdene etter at Oslo-prosessen stoppet opp». Som følge av internasjonalt press har Israel ikke etablert noen nye bosetninger på over 20 år, skrev New York Times i 2017. Israelske bosetninger ligger i område C på Vestbredden, ikke i selvstyreområdene (A og B).
«Skolen» dikter opp hva FN mente i 1947 om hva en jødisk og en arabisk stat i området skulle hete. Resolusjonen fra FNs generalforsamling sier ingenting om at den «jødiske staten» (nevnt 30 ganger i teksten) skulle hete Israel, og ingenting om at den «arabiske staten» skulle «fortsette å hete Palestina».
Den ekstreme ensidigheten skapes også ved at perspektiver som kan skape mer forståelse for israelernes situasjon blir systematisk utelatt.
Den ekstreme ensidigheten skapes også ved at perspektiver som kan skape mer forståelse for israelernes situasjon blir systematisk utelatt. Her er bare noen eksempler på det som ikke nevnes:
Jødiske flyktninger fra arabiske land, som var flere enn arabere fra det som ble Israel.
Palestinske myndigheter avviser «kategorisk og absolutt» at Israel skal kunne forbli en jødisk stat.
Annonse
Palestinske myndigheters glorifisering av vold, økonomiske belønning av terrorister og skolepensum for jihad og jødehat.
Den islamistisk motiverte motstanden mot den jødiske staten har eksistert helt siden 1920-tallet, og vokste seg særlig sterk etter opprettelsen av Israel i 1948. Heller ikke nevnes at den islamske republikken Iran er Israels hovedfiende og en viktig sponsor og alliert med palestinske terrororganisasjoner.
Israels tilbaketrekning fra Gaza i 2005. Israels tilbud og/ eller aksept av forslag til fredsløsninger som ville gitt palestinerne en stat tilsvarende nettoarealet av Vestbredden og Gaza-stripen i 2001, 2008, 2014 og 2020.
Gaza-krigen i 2021 har fått flere avsnitt, men Israels fire normaliseringsavtaler med Emiratene, Bahrain, Marokko og Sudan fra 2020 blir ikke nevnt med ett ord.
Det har vært mange hundre kriger og konflikter etter andre verdenskrig, likevel har Cappelen Damm latt to av ni kapitler handle om konflikten mellom israelere og palestinere. Folkemordet i Rwanda er den eneste andre konflikten som nevnes i kapitteloverskriften, sammen med overskrifter som Krig og konflikt, Krig i dag, De som ikke finnes (om papirløse mennesker), Nobels fredspris, Lær om FN og Bærekraftsmål.
Hvor er kapitlene om de moderne konfliktene i Kongo, Afghanisan, Etiopia og Nigeria (bare for å nevne noen av de mest dødelige åstedene i moderne tid) som har kostet millioner av menneskeliv? Hvor er kapitlene om noen av alle krigene som Norge har deltatt i, direkte og indirekte, som NATO-medlem,- i Kosovo, Libya, Afghanistan?
Læremiddelet Skolens kapitler om konflikten mellom israelere og palestinere har et ekstremt ensidig narrativ som forsterkes av gjentakelser, anakronismer og en lang rekke faktafeil. Hele innretningen på historiefortellingen, inkludert bruk av grovt misvisende kart, bidrar til å tegne Israel i et dårlig lys og palestinerne som ofre.
