Tiggeforbudet
Mandag 16. juni vedtok et stortingsflertall å åpne for tiggeforbud i Norge. Ryktet om det blide Sørlandet ble gjort til skamme, da Arendal to måneder senere ble den første kommunen i Norge som innførte tiggeforbud.
I håp om å mildne effektene av det omstridte stortingsvedtaket fra juni, la SV fram tre tilleggsforslag da saken ble behandlet i Stortinget. SV fikk bare støtte for forslaget om å styrke det humanitære prøveprosjektet som er satt i gang overfor EØS-borgere i Norge. Stortinget er åpenbart ikke fylt til randen av humanister.
Fra første januar 2015 vil hjemløse utledninger miste sengeplassene de har hatt hos Oslo Røde Kors i Kristian Kroghs gate. Solbergregjeringen har uten å mukke strøket budsjettposten på ti millioner kroner for drift av sengeplasser som et akutt, humanitært tiltak for tilreisende. De hjemløse må nå ty til trafikkmaskiner eller søppelrom som overnattingssted.
Annonse
SE VIDEO: Aksjonerer med tigging mot tiggeforbud
Man kan lære mye av å se til land hvor hjemløshet er et større problem enn i Norge. I USA lever 610.000 mennesker på gaten. 18. august kunne Aftenposten fortelle at 17.000 av dem befinner seg på Hawaii. De fleste har blitt lokket av det milde klimaet. I 2013 kunngjorde guvernør Neil Abercrombie at han gikk til krig mot de hjemløse der, og han ville tilby enveisbilletter til fastlandet for dem som ikke kom fra Hawaii.
Om Abercrombie kjenner historien til sitt land, er ikke godt å si. Allerede i 1964 erklærte president Lyndon B. Johnson at han gikk til krig mot akkurat det samme, bare for at Ronald Reagan på 80-tallet kapitulerte med ordene «Vi kjempet en krig mot fattigdommen, og fattigdommen vant». Han og mange med ham innså at man ikke kan forby fattigdom.
Tatt det i betraktning, er det ille at politiet i Fort Lauderdale arresterte pastor Arnold Abbott (90 år) 31. oktober. Han hadde gitt hjemløse mat i 20 år. Nettavisen «local10.com» melder at han må sone 60 dager i fengsel og betale en klekkelig bot. Det er i Florida ikke bare kriminelt å tigge, men det er også straffbart å hjelpe mennesker i nød. Hvor sprøtt er ikke det?
Til nå har 57 byer i USA forsøkt å forby, regulere eller bortvise matutdeling til fattige. På grunn av økende behov, har 78 prosent av byene besluttet at enkeltpersoner kun kan be om mat et visst antall ganger. 66 prosent har måttet avvise folk fordi de ikke har nok mat. I følge United States Department of Agriculture, har 17,5 millioner husstander matunderskudd. Det utgjør 14,3 prosent av hele befolkningen. De som vil dele ut mat til folk som måtte trenge det, må kjøpe tillatelser. De kan koste opp til 1250 dollar (9000 kroner), og en deler bare ut fem tillatelser i året per organisasjon.
Dette er stien Solberg-regjeringen holder på å tråkke. Stien hvor man deler ut fengselsstraffer og bøter til folk som viser omsorg og medmenneskelighet. Stien hvor man jager tiggere som annenrangs mennesker uten rett til å be om verken husly, penger eller mat. Det er til å gråte av. Leste man innlegget som Marie Simonsen signerte i Dagbladet 26. juni, er det til å rive seg i håret av også: «Regjeringen vil forby tigging, men oppheve sexkjøploven. Det henger ikke på greip…Kriminalitet og trafficking har vært sentrale argumenter for å forby både sexkjøp og tigging…begge virksomheter er forbundet med forskjellige former for kriminalitet, i verste fall menneskesmugling. Argumentasjonen er påfallende lik, tross at konklusjonene er forskjellig.»
Ja, hvorfor skal det være greit å snu ryggen til jenta som er tvunget til å selge sex, men riktig å arrestere en pastor som synes synd på sultne folk? Skal vi bare bry oss om kriminaliteten som tigging medfører, men ikke prostitusjon og sexslaveri? Dette lukter dobbelmoralisme av ekleste sort.
LES OGSÅ: Forsker: Færre kjøper sex etter lovforbud
Annonse
Tilgang på mat er en internasjonal menneskerettighet. Tilgang på bolig er en menneskerettighet. Tilgang på et arbeid som ikke innebærer tvang, er en menneskerettighet. At Norge samme året som vi har grunnlovsjubileum har en regjering som ikke ser ut til å respektere disse viktige og fundamentale prinsippene, er en stor, nasjonal skam.
