Til alle jøder: Jeg beklager!

La meg slå fast, jeg har kun gode intensjoner og et sterkt håp om fred i Midtøsten. Et harmonisk Midtøsten hvor Israel og Iran kan leve side om side sammen med alle andre nasjoner. Retorikken og truslene går begge veier, jeg tar avstand fra trusler om utslettelse, enten de kommer fra Iransk hold eller Israelsk hold.

Jeg er langt over gjennomsnittet opptatt av kampen mot urett, jeg har et sterkt engasjement for frihet og at mennesker skal leve i harmoni, uavhengig av opprinnelse. Jeg kan ikke hate, men jeg hater jødehat, muslimhat og hat rettet mot mennesker av annen opprinnelse, tilhørighet og religion.

Min uttalelse «Midtøsten er for muslimer», skapte store og sterke reaksjoner. Det er ingen unnskyldning, men mitt ordvalg ble helt feil. Jeg har full forståelse for dette, og dette har jeg beklaget på det sterkeste. Jeg har aldri og vil aldri sette mennesker mot hverandre.

Jeg tillater meg, i ytringsfrihetens navn å rette sterk kritikk mot politikken og politikere. Konflikten i Midtøsten er sammensatt og uoversiktlig. Men hva handler egentlig konflikten om? Geografi, økonomi, politikk eller religion? Det er over 20 år siden Oslo avtalene, Israel er fremdeles en anerkjent stat, og Palestina er anerkjent som stat av et flertall av verdens nasjoner.

Men, konflikten er sterkere enn på lenge. Det eksisterer kun en jødisk stat. Og den ligger i Midtøsten. Historien viser at Midtøsten er vugge for alle Abrahams religioner. Men i dag er flertallet muslimsk. I geografisk og politisk sammenheng (spesielt i historisk sammenheng) brukes muslimske verden og islamske verden som referanser til geografiske og politiske enheter.

Iran har aldri angrepet noen, og vil aldri bruke militær makt uten å selv bli angrepet. Iran blir, og har blitt stemplet som terrorstat, aggressiv og konfliktskaper. Dette er jeg rett å slett uenig i.

Det er fremmet trusler om utslettelse av Iran fra en rekke hold, på samme vis er trusler om utslettelse av Israel fremmet. Israel har produsert konspirasjonsteorier på rekke og rad mot Iran. Israel har angrepet såkalte «Iranske mål» i Syria gjennom flere år. Derfor, at Israel fremstår som en «fredsdue» blir for meg helt uforståelig.

At Israel er en pådriver for å sverte/ramme og holde Iran nede er ingen overdrivelse. Og nå, i en allianse med USA og Saudi Arabia. FN har i en årrekke fremmet sterk kritikk mot Israel, for brudd på menneskerettigheter, overdreven bruk av vold, utenomrettslige henrettelser, pårørende får ikke utlevert sine døde som er drept av Israel.

Det er fremmet titalls resolusjoner mot Israel, for ulike brudd mot menneskeheten og folkeretten. Denne kritikken preller av Israelske politikere, forøvrig minner denne kritikken meget på den kritikken som fremmes mot Iran.

Fiendskapen mellom Iran og Israel er egentlig uforståelig, komplisert og vanskelig å akseptere. 250 000 iranske jøder bor i Israel, og Iran har en stor populasjon av jøder i Midtøsten, historien viser at Iran har vært og er jødenes beskyttere. Kong Kyros reddet i sin tid jødearven. 1 og 2 verdenskrig viser at Iran tok betydelig ansvar, i motsetning til Europa.

Hvorfor dette fiendskapet? Historien burde forene, ikke splitte. At Iran står fast på en tostatsløsning, i likhet med flertallet av verdens nasjoner, og er sterke kritikere til sionismen (jødisk nasjonalisme) kan umulig være grunnlaget for et slikt fiendskap. Israel vil og skal bestå, men vennskap krever gjensidig respekt. «Jeg kan være uenige i meninger, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å hevde dem»

Mange av de konfliktene som i dag herjer Midtøsten, er en følge av fredsoppgjøret etter første verdenskrig og måten europeiske stormakter delte inn området på. Jeg mener historien også kan skape fellesskap, nå er det på tide å avslutte konflikten, akseptere hverandre som de vi er, ikke som noe annet. Et Iransk ordtak sier, «Inviter din fiende inn i ditt hjem, slik skapes vennskap».

I kritikken mot meg er flere argumenter tatt i bruk. I over ett år er det produsert ulike konspirasjonsteorier og påstander om meg. Felles for mange av kommentarene og kritikerne er at de aldri har vært i Iran, eller ikke besøkt Iran på tiår. Ingen har registrert de små skritt som beveger Iran i riktig retning, verdens yngste befolkning flytter grensene hver dag.

Små skritt for oss i Norge, men store skritt for den nye generasjon Iranere. Enten det gjelder å opponere mot Hijab påbudet i det daglige eller at kvinner nå får gå på fotballkamp. Iranske kvinner får bit for bit større rettigheter, likestilt med mannen. Prisen på en kvinne er nå lik mannens, 65% av Iranske kvinner tar nå høyere utdannelse, og inntar lederposisjoner både politisk og i næringslivet. Usynlig for vesten og Irans kritikere, men synlig for de som velger dialog foran konflikt og konfrontasjon.

Jeg har valgt en annen linje enn alle kritikerne, fordi, jeg tror. Jeg tror på at det iranske folk, nye generasjoner vil endre Iran, de konservative kreftene vil dø ut. Men, sanksjoner, trusler og utestengelse utsetter demokratiseringen i Iran, USA bidrar sterkt til dette, godt hjulpet av sine allierte i Israel og Saudi Arabia.

Iran fortjener kritikk knyttet til manglende demokrati og mange brudd på menneskerettigheter. De aller fleste mener Iran fortjener sanksjoner og trusler om krig fra særlig USA, godt støttet av Israel og selvfølgelig Saudi Arabia. For meg er det et paradoks at man bruker manglende menneskerettigheter i Iran for å legitimere sanksjoner og sterke internasjonale pressmidler.

Sanksjonene mot Iran er i seg selv indirekte brudd på menneskerettighetene. Å sanksjonere et allerede presset folk, kan lett sammenlignes med krig. Iran har i 40 år hatt psykologisk krig, kald krig, økonomisk krig, ordkrig, revolusjon, Irak krigen (organisert av USA og Storbritania), la meg legge til USAs kupp mot Iran i 1953 så er det fullkomment.

Iran er blitt satt tilbake hundre år. Utvikling og demokratisering blir utsatt, integrering av menneskerettigheter blir satt på vent, pga av sanksjoner og internasjonalt press. Folk i Iran sulter, dør og lider under sanksjonene, nødhjelp og medisiner kommer ikke inn til flere millioner lidende Iranere.

Paradokset blir fullkomment når de sterkeste forkjemperne for å sanksjonere Iran inngår i en allianse med Saudi Arabia.

Saudi-Arabia er et islamsk eneveldig monarki uten religionsfrihet, pressefrihet, ytringsfrihet eller demokrati. Landet er skyldig i systematiske brudd på menneskerettighetene. Politiske partier er forbudt, og landet avholder ikke nasjonale valg. Kongedømmet har Koranen som grunnlov, og praktiserer en svært streng og «ren» form for islam.

Dette gir seg groteske utslag i straffelovgivningen. Amnesty International opplyser at Saudi-Arabia, som følger en streng tolkning av islamsk lov, har en av verdens høyeste statistikker for utførte henrettelser. Blasfemi, hekseri og homoseksualitet er blant forbrytelsene som kan lede til dødsstraff. Ifølge Amnesty er mer enn 2000 mennesker henrettet i kongedømmet mellom 1985 og 2013. Saudi-Arabia har ingen kriminell lavalder.

Og sånn man kan fortsette. Kvinner har svært begrensede rettigheter i Saudi-Arabia. De må ha tillatelse fra en mannlig verge for å reise, ta lønnsarbeid, studere og gifte seg. Kvinners vitneprov i retten tillegges mindre vekt enn menns o.s.v.

Hvorfor er det legitimt å sanksjonere Iran, mens det på den andre siden er helt legitimt å alliere seg med det verste diktatur, Saudi-Arabia?

USA har lenge vært avhengig av oljeimport fra Saudi-Arabia, og har takket for saudisk olje med å gi støtte til opprettholdelse av regimet. Saudi-Arabia har også vært en viktig støttespiller for USA og Vesten i Midtøsten. Under Golfkrigen i 1990-91 fikk vestlige styrker operere fra saudisk jord.

Dermed har det vært lite opportunt for USA å komme med klar kritikk av Saudi-Arabias brudd på menneskerettighetene. De fleste terrorangrepet som har skjedd i verden, 9/11 og i Paris etter terrorangrepet på redaksjonen i satirebladet Charlie Hebdo, osv., wahabister fra Saudi Arabia står bak. Saudi Arabia har bombet Jemen i 4 år, Jemen som allerede før krigen var en av verdens fattigste land, et land som manglet det meste primære blir bombet sønder og sammen av Saudi Arabia som er nærmeste alliertes til Israel og USA.

Det er slike posisjoneringer jeg reagerer på. Hvorfor styrker man verdens verste terrorprodusent og diktatur, med våpen, handelsavtaler og skyggelegger de verste brudd på menneskerettighetene. Selv drap og groteske handlinger mot journalismen fører ikke til noen form for sanksjoner. Vel, Saudi Arabia består av ekstreme sunnimuslimer, som aldri har akseptert mere liberale muslimer som shiamuslimer, uten øvrig kommentar.

Når Jemen slår tilbake mot Saudi Arabia, etter fire år med sammenhengene bombing, ja da blir Iran fordømt. Ingen menneskeliv gikk tapt etter droneangrepet i Saudi Arabia, i motsetning til i Jemen. Etter dette angrepet var ble igjen det iranske folk starffet, med nye sanksjoner.

Hva slags straff fikk Saudi Arabia for å ha bombet Jemen i 4 år, 22 millioner i Jemen trener hjelp, FN kaller dette største humanitær katastrofe i vår tid. Olje og behovet for en alliert i Midtøsten gjør at regimet har sluppet unna sterk kritikk fra USA og Vesten.

Hvorfor? Det altså rettferdig og helt riktig å straffe det iranske folk, uten rettergang, mens de aller verste blir vernet og supplert med våpen og handel. Lov og straff skal være likt for alle. USAs oljeavhengighet tvinger landet til å velge allierte i Midtøsten som ikke er stort bedre enn regimene som fordømmes og angripes.

Men det føyer seg inn i et skremmende mønster i Trumps autoritære svermeri. Han avslører stadig en manglende respekt for demokratiske verdier som pressefrihet og ytringsfrihet på hjemmebane. Han kaller amerikansk presse for en folkefiende, og han tøyer grensene for maktbruk. I en slik verden får ikke drapet på en regimekritisk journalist konsekvenser.

Jeg klør deg på ryggen hvis du klør meg, selv om det kan sette Midtøsten i flammer, og resten av verden blir mer utrygg enn noensinne. USAs tilstedeværelse i Midtøsten må avsluttes, kun slik kan regionen håpe på fred et sted inn i fremtiden. Ellers blir det business as usual.

Dikt av Hanne L, 23. juli 2011:

«Fred er det vi trenger, mot er det som gjør oss sterke, vennskap trenger vi for å leve, en klem kan gjøre oss varme»

Per Sandberg og Bahareh Letnes: – Vi er israelvenner

Bahareh Letnes: Jeg beklager!