Til fastsatt tid – for hjelpeløse

Kanskje du sitter med et kryssord i fanget, og tenker så det knaker, eller gleder deg å finne løsningen på Påskenøtter på NRK?

I det følgende tar jeg deg med til et annet regnestykke, et som fører noen århundrer fra jødenes fangenskap i Babylon til påskedramaet vi minnes denne uken. Bibelen har mange spennende tekster.

Uttrykket «til fastsatt tid» førte tankene mine tilbake til et møte mellom engelen Gabriel og en statsråd under kongen i det Persisk-mediske riket på femhundretallet før Kristus.

Daniel, en ung jødisk gutt som ble bortført av Nebukadnesar fra Jerusalem til Babylon år 605 før Kristus, fikk opplæring i kaldeisk språk og kultur og offentlig administrasjon i sitt nye land. Daniel var det vi kaller «hel ved». Kjent fra «realityprogrammet» Daniel blir kastet i løvens hule.

Han holdt fast ved troen på den usynlige Allmektige Herre, som jødene hadde holdt fast ved siden Abraham, Isak og Jakob. Etter mange utfordringer der troen ble satt på prøve, ble Daniel forfremmet til å tjene i den innerste sirkel til flere konger, i det ene verdensriket etter det andre.

Så til regnestykket: En gang Daniel var i bønn, kom engelen med en hilsen om fremtidige viktige hendelser. Det nest siste på lista var tidspunktet da verdens synder skulle fjernes, bæres bort.

Det skulle skje 69 «år-uker» etter at arbeidet med å gjenreise tempelet i Jerusalem startet opp. En «år-uke» er 7 år i denne sammenhengen. Nehemias bok sier at befalingen om Jerusalems gjenoppbygging ble gitt i det tjuende regjeringsåret til Artaxerxes, ca. år 445 fvt., 69 år-uker x 7 = 483 år.

Da havner vi på trettitallet i det første århundre. Noe usikkerhet rundt vår tidsregning, og måter å regne årets lengde på, men jeg kommer ikke nærmere inn på det her. Gud holder sin tidsplan og bommer ikke!

Under arbeidet med teksten tok jeg blant andre bøker fram fra bokhylla «Profetisk Verdenshistorie- endetidstegn i lys av Daniels bok» av Leiv O Holstad utgitt på Hermon Forlag.

I Daniels bok 9:1 leser vi: «I det første året Dareios, sønn av Ahasveros, var konge – han var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket – i det første regjeringsåret hans la jeg, Daniel, merke til i bøkene hvor mange år Jerusalem skulle ligge i ruiner ifølge Herrens ord til profeten Jeremia. Det var sytti år. Jeg vendte meg til Herren Gud for å søke ham med bønn og rop om nåde, for å faste i sekk og aske.»

Deretter kan vi lese Daniels ydmyke bønn. Lenger ute i samme kapittel kommer ordene fra Gabriel som peker fram mot påsken da Menneskesønnen måtte lide og dø.

Dan. 9:23-26: «Da du begynte å be, gikk det ut et ord, og jeg er kommet for å fortelle det til deg, for du er høyt elsket. Legg merke til ordet, så du forstår synet! Sytti uker er bestemt for ditt folk og din hellige by, til å bringe ondskapen til ende, til å gjøre slutt på synden, til å sone skylden og føre fram en evig rettferd, til å stadfeste det profetene så og salve det aller helligste.

Du skal vite og forstå: Fra ordet gikk ut om at Jerusalem skal gjenreises og bygges opp igjen, og til det kommer en som er salvet, en fyrste, skal det gå sju uker, og i sekstito uker skal byen stå gjenreist og gjenoppbygd, med gater og vollgraver. Men det skal være en tid full av trengsler. Etter de sekstito ukene skal den salvede ryddes av veien og bli borte».

Her står det at den salvede Konge, Messias, skulle «bli borte». Men så tre dager etter lyser det fra Påskedagen, og vi hilser hverandre: «Kristus er oppstanden Ja, sannelig han er oppstanden!»

Kanskje Jesus samme dag, på veien til Emmaus med to av disiplene, også var innom teksten fra Lukas 24: 25-27: «Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! Måtte ikke Den salvede lide dette og så gå inn til sin herlighet?» Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.»

Under over alle under, synden ble sonet for to tusen år siden, og den som kommer til Gud, blir tatt imot med åpne armer, uten fordømmelse. Det var nok det som Jesus gjorde! Ellers vet vi at Gud hadde sin frelsesplan klar før verdens grunnvoll ble lagt!

Men Han gjør ofte kjent for sine tjenere ting som skal komme. Salme 25:14: «Herren taler fortrolig med dem som frykter ham, han gjør dem kjent med sin pakt.» Rom 5: 6-8:» Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne. Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.»

God påske!