Tjenestedeling: «Det handlar inte om byxor!»

I Dagen 19.12 har leder i Misjon Sarepta, Ole Andreas Meling, et innlegg med tittelen «Skapt av Gud», hvor han så riktig konstaterer: «Kvinner og menn er skapt av Gud». Videre slår han helt riktig fast: «de er like i verdi og like elsket av Gud.» Men deretter er det ikke et spørsmål om verdi, men en konstatering, når Meling slår fast: «Men de har ulike roller.» Punktum.

Gjelder ikke det alle, også når det gjelder nådegaver, uansett om vi er menn eller kvinner? Betyr det at kvinner ikke kan ha alle gaver, da de må tie i forsamlingen?

Og dermed er vi inne på saken om tjenestedeling, hvor Meling og mange med ham, henviser til Paulus, feminisme og verdens ånd med dens krav om likestilte roller.

Meling og hans meningsfeller bommer etter min mening når de fremhever feminisme og «verdens ånd» og bruker det som skyteskive for sine klare synspunkter. På samme måte bommer de som kjemper for feminisme og er «bærere av verdens ånd» (hvilket vi alle er) når de stiller spørsmålet: «er du gift med den idioten?» til en som Espen Ottosen, fordi han har tradisjonelle, kristne synspunkter.

Det kan synes som vi lever i to atskilte verdener, uten evne eller vilje til å ville forstå hverandre og nettopp skjønne som Meling selv skriver: «de er like i verdi og like elsket av Gud.»

Diskusjon som her bringes på banen, om kvinners tjeneste og tjenestedeling, har pågått lenge før min tid og så lenge jeg kan huske, og vil sikkert fortsette en god stund fremover.

Hvor ville vår medisinske forskning vært i dag, hvis de banebrytende oppdagelser som er blitt gjort av dyktige kvinner, skulle vært underlagt og tilskrevet mannlige forskningsledere?

Hvor ville store deler av våre litterære skatter vært, hvis kvinner hadde blitt holdt utenfor? Som vi vet, måtte flere av dem skrive under pseudonym, bare fordi de var kvinner.

Hvor mye kunst kan vi ikke glede oss over i dag, fordi kvinner fikk lov til å utfolde sitt talent? Hvor mye kunst har vi ikke mistet, fordi kvinnelige kunstnere, som langt overgikk sine mannlige kollegaer, måtte leve i skyggen og ta til takke med datidens klassiske rolle som husmødre?

Ja men disse eksemplene handler ikke om Guds forordning, kan man innvende. Nei, det handler om en rolle- og kjønnsforståelse i lys av det eksisterende samfunn og i lys av tidsånden.

Saken er den at alle er vi skapt av Gud, i hans bilde, omfavnet av hans kjærlighet, med de evner, talenter og gaver han har lagt ned i oss og som han vil at vi skal bruke til hans ære.

Kvinner møtes trofast til bønn og bibellesning under egen ledelse og med håndarbeid til inntekt for misjon, de er som klipper i lokale forsamlinger, i lokalmiljøet og ikke minst i sine hjem. På et sted jeg tidligere var, på Nordvestlandet så jeg mange slike eksempler.

Mener Meling at disse skal redusere sin rolle til kjøkkentjeneste med nystrøkne forklær, mens mannen som en selvfølge overtar møteledelsen når det er misjonsmøte på bedehuset, med besøk av emissær eller forkynner fra kvinneforeningens organisasjon?

I Bibelen står det at ingen skal strebe etter noe (verken kvinner eller menn), uten det er gitt dem ved kall fra Gud. Dessverre er det nok mer enn en gang at menn har blitt valgt, bare fordi de er menn og helt uten at det tyske ordspråket har slått til: «den Gud gir et embete, gir han forstand». Dessverre er det nok Ikke alle menn som har fått kunnskap, intelligens eller forstand i medgift, bare fordi de er menn.

Ved en anledning var det en svensk predikant som da tjenestedeling var på dagsordenen sa: «Byxor eller inte byxor. Det handlar inte om byxor, utan vad som finns i byxorna.»

Jeg forstår ikke helt om Meling mener at de kvinner som er ute som misjonærer, og som her hjemme virker som forkynnere, undervisere og rettledere av barn og voksne, har mindre åndelig utrustning og teologisk innsikt i Guds ord, enn de menn som kan velges til å sitte i styre og råd?

Jeg kjenner mange menn, som aldri, aldri, skulle hatt posisjon i ledelse og eldsteråd, bare fordi de er menn, men jeg vet om kvinner som på Miriams vis, har vært flotte mødre, hyrder, veivisere og rettledere for Guds hjord som har vært dem betrodd.

Men ingen kan gjøre krav på noe, uten at det er gitt av Gud. Verken menn eller kvinner!