For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

OPPRØR: Hippiekulturen og 68-erne er ektefødte barn av den rytmiske musikken, med sitt opprør mot alle normer og all orden, skriver Per Bergene Holm. Bildet: Hippier i Woburn Abbey, England, 1967.

To åndsverdener som står i diametral motsetning til hverandre

Publisert Sist oppdatert

Del 2. Del 1 ble nettpublisert 8. juli.

Den kristne filosofen Boethius skrev tidlig på 500-tallet i «De institutione musica» om «musikkens umiddelbare og dyptgripende innvirkning på menneskelig sjelsliv».

Han skriver: «Det synes hevet over tvil at musikken ifølge naturen er så nært forbundet med oss at vi ikke kan unnslippe den selv om vi skulle ønske det. Av den grunn bør vår ånd sette all kraft inn på å gripe det som slik er gitt oss ifølge naturen (...) Den som kjenner prinsippene for musikkens kunst, kan redegjøre for dens lover, og er derfor i stand til å vurdere kunstartens konkrete ytringer. Det vurderende aspekt er her særdeles viktig.»

Powered by Labrador CMS