To år etter drapet på Jina Amini – undertrykkelsen fortsetter

To år etter Jina Aminis tragiske død er kurdiske byer i Iran igjen i full streik. Fra Saqqez til Mahabad, Bukan og Oshnavieh er gatene tomme, butikkene stengt, og stillheten taler tydelig. Dette er en stille protest mot det iranske regimet som fortsetter å undertrykke kurdere, kvinner og alle som våger å kreve frihet.

Drapet på Amini (Mahsa), som døde i moralpolitiets varetekt etter å ha brutt landets strenge kleskoder, utløste de største protestene mot regimet på flere tiår. Nå, to år senere, står regimet fortsatt i full kamp mot sin egen befolkning, mens verden ser på fra sidelinjen.

Ifølge BBC og Kurdistanmedia har iranske sikkerhetsstyrker i forkant av årsdagen innført strenge sikkerhetstiltak i kurdiske områder, inkludert Saqqez, Aminis hjemby. Butikker, markeder og arbeidsplasser har stengt i streik, og sikkerhetsstyrkene patruljerer gatene. Dette er ikke bare en minnestund for Amini, men en større protest mot regimets langvarige undertrykkelse av kurdiske samfunn.

Familien til Amini har også vært under hardt press. Mojgan Eftakhari, Aminis mor, la ut en hyllest til de som mistet livet under protestene på Instagram, men myndighetene har sperret av gravlunden i Saqqez der Amini ligger begravet. Familien har blitt nektet å holde en offentlig minneseremoni, og iranske myndigheter har angivelig truet med å arrestere foreldrene dersom de forsøker å forlate hjemmet sitt.

Det internasjonale samfunnet må stå sammen for å kreve ansvar og reformer i Iran

Samtidig har minst 21 kurdiske aktivister blitt arrestert i dagene før årsdagen, ifølge rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner. Dette inkluderer læreraktivister som er blitt innkalt til revolusjonsdomstolen i byen Sanandaj . På toppen av dette har 34 kvinnelige politiske fanger i Evin-fengselet i Teheran gått til sultestreik. Deres aksjon markerer toårsdagen for bevegelsen «Kvinne, liv, frihet», som ble født av Aminis død. Deres budskap er tydelig: kampen mot regimets systematiske undertrykkelse er ikke over.

Den økte militære tilstedeværelsen, utstrakt overvåkning, og målrettede arrestasjoner vitner om et regime som er desperat etter å kue motstanden. Disse tiltakene er et direkte svar på frykten for at minnet om Jina Amini skal fortsette å gi kraft til protestene som har rystet regimet siden høsten 2022. Men protestene, spesielt i de kurdiske områdene, handler om langt mer enn ett navn. De er et rop om frihet fra et system som i flere tiår har undertrykt og forfulgt kurdere, kvinner og dissidenter.

Norsk deportasjonspolitikk presset kurdisk flyktning til selvmordsforsøk to ganger

Det internasjonale samfunnet, inkludert Norge, kan ikke lenger være passive tilskuere til denne undertrykkelsen. Vi ser tydelig hvordan regimet forsøker å straffe og kue enhver form for motstand, fra familier som mister sine kjære til aktivister som kjemper for rettferdighet. Protestene i Iran handler ikke bare om iranske forhold – de berører universelle rettigheter som frihet og menneskeverd. Hvis vi mener alvor med vårt forsvar av menneskerettighetene, er det på tide at vi tar et klart standpunkt mot undertrykkelsen i Iran.

To år etter Jina Aminis død står iranske kvinner, kurdere og politiske dissidenter fortsatt i fare. De nekter å gi opp, til tross for den massive volden de møter. Det minste vi kan gjøre er å vise vår støtte – for hvis vi forblir tause, gir vi indirekte vår aksept til undertrykkelsen. Verden kan ikke lenger stå på sidelinjen mens det iranske regimet fortsetter sitt brutale grep om sin egen befolkning.