To bud gjelder for Guds folk, både israelsfolket og kristenheten

Dessverre er det kamphaner på både israelsk og palestinsk side, som er dårlige forbilder for de krigførende. Den fiendtlige innstillingen og de voldelige tendensene til dem i krig har smittet over på både amerikanske studenter og fløyer i vårt hjemlige farvann. Uten at det hjelper noe som helst.

Det er å anbefale at de som engasjerer seg evner å vise de stridende veier ut av uføret og ikke metoder og oppførsel som heller bensin på bålet. Det vi ser er selvmotsigende og svært uheldig.

Den norske kristenheten er i ferd med å innse at dens oppgave ikke er å heie på Israel uansett, som når landet gjør det vanskelig for seg selv. På samme vis er det at noen pårørende aldri innrømmer feil hos egne poder. «Hevnen hører meg til», sier Herren. Det er ikke Israels vei til fred og framgang, verken å hevne eller å gjøre det første hatefulle framstøtet. Du kan ikke bombe og utrydde folk på vei til fred. Dagens metoder fører til det motsatte. Det er en blindvei og highway til gjengjeldelse og nye problemer for eget folk.

Landet og innbyggernes trygghet vil være proporsjonal med folkets evne til å strekke hender mot palestinerne, godta det folket og gjøre velgjerninger mot sine naboer.

Det er to bud som gjelder for Guds folk, enten vi snakker om israelsfolket eller kristenheten.

Du skal elske Herren din Gud med hele din sjel, ditt hjerte og din kraft og samtidig dine evner. Denne holdningen kan overføres på våre naboer; vi skal elske vår neste som oss selv, av all vår makt. Det er en fullkommen logikk i denne henstillingen. Alle mennesker er Guds skapninger, hensikten er at vi gjør vel mot hverandre. Noe som betyr at Israel må starte å behandle de som holder til på Gaza-stripen, som om det var jøder som bodde der.

Slike handlinger, i pakt med Guds ord, vil føre til et helt nytt og annet klima i Midtøsten. Det vil være i Fredsfyrstens Ånd og en forsmak på at våpen skal smis om til ploghakker, slik Esaias profeterer. Det påvirker alle mennesker, om du blir møtt med vennlighet eller fiendskap. Den beste og sterkeste er den som bryter hevnens onde sirkel og bringer fredstanker i form av gode gjerninger til torgs.

Det beste sikkerhetstiltaket i Israels historie, vil bli den dagen Israels statsminister proklamerer; «jeg oppfordrer hver israelitt å skaffe seg en personlig arabisk venn. Gjerne la det omfatte hele familier. Mange har det allerede, men det gjenstår flere». Dette vil bringe Israels fremste representant langt fram i køen for å kunne bli tildelt Nobels fredspris. For tredje gang på 46 år. Det er på tide å behandle naboen som det de er; nemlig Guds skapninger. Det samme som vi kan si om oss selv. Guds ord er så enkelt å forstå, at selv ikke en dåre skal fare vill.

Til flere hundre jøder, soldater, ortodokse og andre, proklamerte jeg i fjor vinter et budskap. Den dagen jeg møter deres statsminister, vil jeg si: «Bibi, tear down these walls.» Muren kunne ikke beskytte jødefolket den 7. oktober. Den er kun et bilde på den mistro og manglende tillit som fremdeles dessverre råder hos det gjenstridige folket.

Fordi vi elsker dem, skal de få smake vår tukt. Herrens store bud skal også gjelde for det folket som dro gjennom ørkenen og som kom til det forjettede land. Når det blir tatt til følge og budene skal faktisk etter hvert risses inn i deres hjerter, vil den store friheten nå dette prøvede folket.

Men som det står i 5 Mosebok 10,19; «dere skal behandle det lille folket på en god måte. Husk at dere var selv et lite folk da dere var i Egypt», minnet jeg en ortodoks jøde i sin fulle mundur på, da vi holdt rundt den samme stanga på bybanen i Jerusalem. Han ble svært stille, da han ble foret med sin egen medisin. Ordet var hentet fra hans egen Torah. Vi skiltes som perlevenner, med varme håndtrykk. Guds ord gjelder fortsatt. Det bandt og det binder oss sammen. Ordet skal også fullbyrdes.

Et valg som kan bety slutten for Netanyahu