To uenige, fantastiske menn på Farmen

«Vebjørn er oppriktig – og det trodde jeg aldri at skulle komme ut av min munn – en fantastisk mann», uttalte Farmen-deltaker Niklas Baarli etter å ha blitt kjent med Vebjørn Selbekk på gården i TV2-programmet.

Baarli var forberedt på å gå inn i kampen med Selbekk om homoekteskap i kirken, da de er dypt uenige på det området. Men etter å ha snakket sammen ved kjøkkenbordet som «vanlige folk og venner», ble relasjonen en annen enn forventet. Selbekk, på sin side, kommenterte i samme program at influenser Sofie Elise er den som er mest annerledes enn det bildet vi har av henne fra offentligheten.

Jeg håper disse møtene mellom mennesker utfordrer flere enn meg og mine fordommer. For mennesker er alltid mer enn det man ser i mediebildet. Og ikke minst: I møte med mennesker som tenker, tror og lever annerledes enn meg, utfordres jeg til å speile og reflektere en Gud som elsker, på tross av mine og andres fordommer.

Møter mellom mennesker har i all tid vært nødvendig for at vi skal kunne forstå hverandre og etterstrebe å leve i fred med hverandre, på tross av uenighet. I vår tid, hvor polarisering, kommentarfelt og vår nysgjerrighet lett blir et offer for «clickbaits», er slike møter viktigere enn noen gang.

Mine forutinntatte fordommer vil også være til hinder for at disse viktige møtene med mennesker finner sted, derfor vil jeg utfordres på dette. For når to personer setter seg ned og snakker som «vanlige folk og venner», møtes vi på våre grunnleggende menneskelige behov for å bli sett og respektert som et likeverdig og unikt menneske.

I HeltFri.net, arbeidet jeg leder i Tro & Medier, jobber vi med spørsmål som berører mennesker på dypet. Pornografi, seksualitet, kjønn og samliv er ikke tema vi kan behandle overfladisk – vi skal møte mennesker med lydhørhet, varsomhet og respekt, uansett meninger og livsvalg.

Vi skal selvsagt kunne være tydelige og ha en trygg forankring i hva vi mener er Guds gode vilje for mennesket. Og varsomheten trenger heller ikke være til hinder for en offentlig debatt. Jeg mener at offentlige samtaler er nødvendig og at det er viktig med debatt, men møter mellom mennesker uten kameraer og mikrofoner bør på alle måter være viktig i våre liv. Der minskes avstander og forståelsen øker.

Som kristne har vi et ansvar for å følge Jesus Kristus. Han holdt ikke bare offentlige taler, men i mye større grad oppsøkte han mennesker i deres smerte og fortvilelse og viste medfølelse og omsorg i møte med dem.

Det vil vi lære av, og derfor møter vi også mye mennesker. Vårt ønske er at vi kan møte alle som «vanlige mennesker og venner», våge ærlighet, be om kjærlighet og gi et glimt av han som ser forbi meninger og livsvalg – og inn til kjernen av hvem vi er: Dyrebare mennesker, skapt i Guds bilde og elsket av Gud.

Jeg visste at Vebjørn Selbekk er en fantastisk mann. Men du skal ikke se bort fra at ved det kjøkkenbordet satt det to ulike og uenige, fantastiske menn.