To utfordringer til menighetsledere i en digital tid

«En digital gudstjeneste er en stusselig variant av Kristi legeme», uttalte jeg nylig i et intervju med avisen Sambåndet. Det er trolig ikke det klokeste jeg har sagt, for det kan fremstå som en devaluering av det gode og viktige arbeidet som er blitt gjort i en rekke menigheter gjennom koronatiden.

Da landet stengte ned, snudde kirker og bedehus seg rundt og fikk stablet på beina digitale overføringer av sine møter og gudstjenester. Det var en rikdom i forskjellige varianter, fra de profesjonelle produksjonene til de enkle Zoom-samlingene. Endringsevnen til Kristen-Norge ble satt på prøve, og på mange måter bestod de testen.

Nå har vi åpnet opp igjen og spørsmålet er hva vi gjør videre. Fortsetter vi med strømming av gudstjenestene eller andre digitale tiltak? Jeg er ambivalent, og det er noe av grunnen til at jeg omtalte digitale gudstjenester i mindre flatterende ordelag.