Tøffe forhandlinger om EU-bidraget

Denne uken startet EØS/Efta-landene en ny runde med forhandlinger med EU om de såkalte EØS-midlene. Det er penger som utenforlandene Norge, Island og Liechtenstein betaler for å være en del av EØS-samarbeidet.

Den forrige avtaleperioden omfattet årene 2014 til 2021 og kostet de tre Efta-landene i alt 2,8 milliarder euro, eller om lag 28 milliarder norske kroner. Forsinkelser i forhandlinger og oppstart gjør at prosjektperioden er forlenget til 2024.

Ingen i det offisielle Norge vil ta ordet i sin munn, men la oss si det som det er: Dette er medlemsavgiften som vi må ut med for å få være med i EUs indre marked.

For EØS-avtalen sikrer «fri bevegelse for personer, varer, tjenester og kapital, og gir norske bedrifter adgang til et marked med over 500 millioner mennesker.» Det er ordene regjeringen selv bruker om dagens ordning med EU.

La oss ta en titt på historien bak disse økonomiske bidragene: I perioden fra 1994 til 2014 betalte de tre Efta-statene 3,3 milliarder euro til enkeltland innenfor det europeiske fellesskapet. Fellesnevneren for mottakernasjonene er at de har en brutto nasjonalinntekt pr. innbygger som ligger under 90 prosent av gjennomsnittet i EU.

Den siste avtaleperioden har inkludert 15 av EUs medlemsland der Polen er største mottaker av EØS-midler med sine 809 millioner euro med Romania på andreplass med noe over en halv milliard euro.

Sist gang det ble forhandlet om EØS-midlene brukte partene nesten to og et halvt år på å komme fram til enighet, fra forhandlingsstart i januar 2014 til avtaleundertegnelsen i Brussel i mai 2016.

Det er ingen grunn til å tro at forhandlingene som startet denne uken vil være enklere på noen måte, ikke minst fordi det parallelt skal forhandles om bedret markedsadgang for fisk og marine produkter fra Norge. Det har vist seg å være en nøtt ved tidligere forhandlinger med EU.

Et annet, og forverrende element, er at Stortinget i februar i fjor uttrykte klar skepsis til størrelsen på det norske bidraget. De daværende opposisjonspartiene, Ap, Sp, Frp og SV, sa i en innstilling fra utenrikskomiteen at de «er betenkt over den betydelige veksten i de norske EØS-midlene.».

Komiteen var kritisk til at man måtte bevilge om lag seks milliarder kroner hvert år over statsbudsjettet for å imøtekomme forpliktelsene i avtalen med EU.

I dag er deler av fjorårets opposisjon blitt regjeringspartier og skal ta de norske standpunktene med seg til forhandlingene. I tillegg er et av regjeringspartiene klare til å si opp hele EØS-avtalen.

Alt dette til sammen varsler en lang, kronglete og krevende forhandlingsrunde, selv om det er bred politisk enighet her i landet om at det er riktig å bidra til sosial og økonomisk utvikling innenfor EØS.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) uttalte i forbindelse med forhandlingsoppstart at «vi vil være svært tydelige i våre krav innenfor demokrati og rettsstatsprinsipper i mottakerlandene.». Med den autoritære utviklingen i mottakerland som Polen og Ungarn i mente, vil kravene tilføre enda flere utfordringer til forhandlingene.