Tøffere å være aktiv kristen

«Konservative kristne i Norge blir skvist fra alle kanter», sier Høyre-statsråd Torbjørn Røe Isaksen. I Dagen-podcasten «Tore & Tarjei» snakker han om trosfriheten som på visse områder er under press i Norge.

Hør episoden her:

Vi er glad for at en sentral, verdibevisst og analytisk politiker som Røe Isaksen også har gjort denne viktige observasjonen. Den samsvarer godt med erfaringer som vi har her i Dagen.

Det som for oss er det kanskje mest alarmerende eksemplet på denne utviklingen, er en spesiell type e-poster vi jevnlig og stadig oftere mottar. De mailene sendes av unge kristne, gjerne ganske tidlig i sin arbeidskarriere. Og de inneholder alle akkurat det samme spørsmålet i ulike varianter: Kan dere avpublisere eller slette den Dagen-artikkelen på nettet der jeg er med?

Det kan være snakk om helt harmløse artikler der personen er med på en kristen leir, et stevne eller et møte. Det trenger ikke å være snakk om at vedkommende har uttalt seg om noe kontroversielt i det hele tatt. Det kan faktisk bare være nok at han eller hun er avbildet og at navnet er nevnt teksten. «Vær så snill å slett artikkelen med meg», ber de.

Og det er den begrunnelsen vi får for dette ønsket om sletting som gjør oss aller mest betenkt. For de som skriver forteller om problemer på arbeidsmarkedet. De er redde for å ikke få seg jobb.

For at en potensiell arbeidgiver skal google dem og se at de er med i en kristen sammenheng, at de er aktive kristne. De frykter at den typen informasjon skal føre til at arbeidssøknaden deres blir lagt bort. At de ikke er ønsket som arbeidstager. At jobbmarkedet skal vanskeligere for dem.

De er redd for at arbeidsgiveren skal tenke som så: Han passer ikke inn her. Det blir sikkert mye prat om tro hvis vedkommende blir ansatt. Og så vil han sikkert ikke være med på fredagspilsen som vi arrangerer.

For oss er e-postene med denne typen innhold det klareste tegnet på at det har blitt mer krevende å være en aktiv kristen i dagens Norge. Det har begynt å koste noe, bokstavelig talt. Det kan kjennes på lommeboka. På sjansene til å få den jobben man ønsker.

Og den følelsen av at det blir tøffere å være ung kristen, er ikke tatt ut av løse luften. Den kan faktisk underbygges med tall. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet lager en undersøkelse som de kaller integreringsbarometereret der nordmenns syn på minoriteter måles.

I 2019 spurte de om holdninger til det de kaller «mennesker med en sterk kristen tro». På det spørsmålet svarte 54 prosent - mer enn halvparten av Norges befolkning - at de er skeptisk til mennesker med en sterk kristen tro.

Dette er et veldig høyt tall. Når det gjelder en annen gruppe med religiøs tro, norske muslimer, så er det nettopp denne typen tall som har satt i gang handlingsplaner, svære informasjonsprosjekter og utløst enorme pengestøttebeløp. Unge muslimer har blitt sendt rundt på landets skoler betalt av statlige penger for å holde foredrag og skape større aksept.

Men når det er snakk om kristne, så er det tilsynelatende ikke behov for noen tiltak. Det bevilges ingen særskilte midler for å skape større forståelse for denne gruppen til tross for at tallene altså viser at fordommer i befolkningen er veldig utbredt.

Det er faktisk heller motsatt. Har man et klassisk kristent syn på samlivsspørsmål kan man kan stå i fare for å miste den offentlige støtten til det samfunnsnyttige arbeidet man driver.

I Dagen har vi skrevet en hel del om den kristne ungdomsklubben på Klepp i Rogaland som risikerer å miste sin offentlige støtte på grunn av eierorganisasjonen Misjonssambands syn på ekteskapet. Et godt inkluderende tilbud for ungdom skal altså straffes på grunn av et teologisk spørsmål.

I en slik situasjon gir det faktisk håp at vi har politikere som Torbjørn Røe Isaksen som evner å se det prinsipielle i slike spørsmål selv om han personlig har et annet syn på for eksempel likekjønnet ekteskap.