Debatt
Toleranse for etnisk rensing?
En av de største tragediene i armensk historie finner sted i disse dager.
En hundreårig territoriell konflikt i Kaukasus er over. Militær makt og etnisk rensing var midlene som skulle til. Den armenske urbefolkningen i landområdet Artsakh, internasjonalt kjent som Nagorno Karabakh, er fordrevet. Vinneren er Aserbajdsjan, det oljerike diktaturet ved Det kaspiske hav.
Annonse
Mange spørsmål melder seg:
(1) Hvordan kunne verdenssamfunnet, i det 21. århundre, sitte stille å se på? Hvorfor har det aldri vært tale om å boikotte Aserbajdsjan slik vi gjør med Russland?
Man burde grepet inn allerede i desember i fjor, da Aserbajdsjan innførte blokade av Artsakh. Isteden fikk blokaden bare pågå, til tross for gjentatte advarsler om fare for folkemord. Etter ni måneder i isolasjon, ble armenerne i Artsakh angrepet av Aserbajdsjan med toppmoderne tyrkiske og israelske våpen.
Da armenerne kapitulerte, ble blokaden hevet, og vi ble vitner til etnisk rensing. Hundre tusen armenere måtte forlate alt de eide og flykte til Armenia. Dermed oppfylte Aserbajdsjans president Ilham Alijev løftet han gav i 2020: å jage bort armenerne «som hunder».
Flyktningene vet at det ikke er noen fremtid for dem i et post-sovjetisk Aserbajdsjan der samfunnet og sågår selve den nasjonale identiteten, er gjennomsyret av hat mot armenere.
(2) Hvordan kunne mange medier la være å ta side i en konflikt med etnisk rensing, der vi har én aggressor, Aserbajdsjan, og ett offer, armenerne? Det er riktig at verdenssamfunnet anser Artsakh som en del av Aserbajdsjan, men territorialprinsippet gir ikke stater rett til å begå forbrytelser mot minoriteter.
Når ofrene gang på gang omtales som «separatister», et ord med negative konnotasjoner, kunne mediene forklart hvorfor de er det: Det ville nemlig være livsfarlig for armenerne å leve under aserbajdsjansk styre.
(3) Vil det kulturelle folkemordet i Artsakh fortsette? I Aserbajdsjan har det i flere tiår funnet sted en historisk revisjonisme som fornekter det faktum at Artsakh i ca. 2.400 år har vært befolket av armenere. Ifølge aserbajdsjansk propaganda dukket armenerne først opp for 200 år siden, mens det er aserbajdsjanerne som er urbefolkningen. De armenske inskripsjonene på middelalderklostrene påstås å være forfalskninger. Vandaliseringen av armenske kulturminner er veldokumentert, og fordømt av Europaparlamentet.
Annonse
(4) Blir Aserbajdsjans neste skritt å okkupere Armenias sydligste provins Sjunik? Det er ikke usannsynlig. Nylig møttes Alijev og Tyrkias president Erdogan for å samtale om den såkalte Zangezur-korridoren, som de ønsker skal gå til den aserbajdsjanske eksklaven Nakhitsjevan – gjennom armensk territorium. Dermed vil Tyrkia få direkte tilgang til Det kaspiske hav.
Vil de to tyrkiske broderfolkene noen gang slutte å påføre armenerne lidelser?
