Tønnesen hører ikke spesielt godt etter

Jeg har denne uken vært på en fantastisk reise i Israel under Løvhyttefesten med en gruppe fra Norge, Malawi og Ghana. Midt i festreisen blir jeg gjort oppmerksom på av folk hjemme i Norge at nok et leserinnlegg om PDK kommer fra Geir Tønnessen. Denne gangen er overskriften: «PDK advarer mot oppmerksomhet omkring russiske krigsforbrytelser».

Vil PDK og Erik Selle anerkjenne Russlands annektering?

Det skal Tønnesen ha at han hører på podkasten Henriksen og Selle, men han hører åpenbart ikke spesielt godt etter. Det som adresseres i podkasten er den farlige retorikken som brukes når en meningsmotstander gis skylden i russiske krigsforbrytelser eller brudd på folkeretten.

Jeg kritiserte Aage Storm Borchgrevink i Helsingforskomiteen for en retorikk han brukte i Morgenbladet for å gjøre en norsk akademiker ansvarlig for krigsforbrytelser fordi de to har en uenighet om opphavet til og situasjonen rundt krigen i Ukraina samt vurderingen av Russland.

Det er samme teknikk som brukes når man blir beskyldt for å være rasist fordi man er mot grenseløs innvandring og advarer mot multikulturalisme, når vi blir beskyldt for å være «barnevernskritiker» fordi man advarer mot statlige overgrep i barnevernet, eller «høyreekstrem» – ja, av hvilken som helst grunn så lenge man kan diskreditere istedenfor å debattere.

Tønnessen hadde tidligere et saklig debattnivå, men nå synes det som om han har landet på et bunnivå som grenser til det injurierende. Tilsvarende leserinnlegg stod også i Dagen, men de endret overskriften da jeg påpekte at der er ingen grunnlag for påstanden og dokumentasjonen ligger i podkasten Tønnessen selv henviser til.

Når jeg skriver leserinnlegg i Dagen legger de strengt vekt på at alle påstander må dokumenteres, det gjelder åpenbart ikke når hensikten er å sverte PDK.

PDK mener i likhet med svært mange at denne krigen må få en forhandlingsløsning. Nå har det kommet ut at partene var nære en forhandlingsløsning allerede i april, som Boris Johnson med Joe Bidens nødvendige enighet torpederte.

PDK har lenge advart mot en mulig krig hvis man ikke brukte mer vett, og krigen har kommet. Mens vi står på randen av en tredje verdenskrig, og en mulig storkrig i Europa, lirer Tønnesen av seg fabrikasjoner fra sitt tilholdssted i USA langt borte fra Norge.

Selvfølgelig fordømmer vi krigsforbrytelser, selvfølgelig har PDK et landstyrevedtak på å støtte regjeringens våpenstøtte til Ukraina. Men den endimensjonerte monologen fra Tønnessen hjelper ingen.

PDK oppfordret alle involverte parter til å respektere Minsk 2-avtalen før Russland angrep Ukraina. Uten den ville det ende slik det har gjort nå.

Selv Henry Kissinger har samme syn på denne situasjonen som PDK. Tønnesen evner ikke å svare på argumentene som møter han i denne føljetongen han selv driver frem.

Men la meg minne om John F Kennedy, som de fleste av oss kan enes om var en klok president på mange måter. Cuba-krisen var for USA en rød linje. Sovjetiske atomvåpen ville ikke bli tolerert utplassert på Cuba.

Kennedy satt hardt mot hardt, men samtidig lot han Sovjet redde ansikt og forhandlet frem en avtale hvor USA også trakk atomvåpen ut av Tyrkia. Det var i det tilfellet amerikansk utplassering av atomvåpen i Italia og Tyrkia som var foranledningen til Sovjets forsøk på å utplassere atomvåpen på Cuba.

USA satt hardt mot hardt, men det var forhandlingsløsningen som reddet verden fra atomkrig. Tønnessen har litt å lære av Kennedy, og jeg ber om en mer ryddig debattform fremover.