Tor og Loke i Pakistan
Det er en rekke problemer med blasfemilovene i Pakistan, det største er imidlertid misbruket av dem.
Blasfemilovene i Pakistan rammer oftest minoriteter og fattige. Selv i et uegalitært samfunn er alle i teorien like for loven, noen er bare litt likere enn andre.
Det er en rekke problemer med de pakistanske blasfemilovene. Men det største og mest presserende problemet er det åpenbare misbruket vi har sett av disse lovene.
Annonse
Utviklingen i den siste tiden har dessverre gått i ytterligere gal retning. Først ble dødsdommen mot den kristne kvinnen Asia Bibi opprettholdt tidligere i år i oktober, over det som ganske tydelig er en falsk anklage. Saken mot henne handler om at hun skal ha angrepet muslimenes profet, noe hun benekter.
Så kom sjokknyheten om det kristne paret, Shehzad og Shama, som ble brent til døde i november i år. Igjen handler saken om alt annet enn blasfemi når vi går den litt etter i sømmene.
Paret ble anklaget for å ha brent muslimenes hellige bok, Koranen. Det virker som at det egentlig dreide seg om en krangel mellom mannen og hans arbeidsgiver over utbetaling av lønn. Mobben som lot seg hisse opp av en lokal religiøs leder, som selv burde etterforskes om var kjøpt og betalt av arbeidsgiveren, var imidlertid ikke interessert i fakta.
Nå sist har en tidligere popstjerne, nå religiøs predikant, Junaid Jamshed, havnet i trøbbel. Han blottla et ganske så begredelig kvinnesyn i en tale, og brukte profetens kone som et eksempel for å understreke sitt poeng. Dette førte til en politianmeldelse og mye bråk med ytterliggående grupper, som f.eks. sunni tehreek, som krever hans hode på et fat. Jamshed har gått ut og bedt om unnskyldning, og gruppen han selv er medlem av, og flere andre religiøse grupper, har bedt folk ta imot hans tilgivelse.
Disse stemmene har glimret med sitt fravær i de andre sakene.
Hjalp det at Jamshed er muslim? Eller at han er et tidligere popikon og nå kjendispredikant? Disse lovene rammer nemlig skjevt, for øvrig som så mange andre lover i et samfunn som er alt annet enn egalitært.
Religiøse minoriteter som kristne eller hinduer er utsatt, grupper som av muslimer regnes som kjetterske, som qadiyaniene (følgere av Mirza Ghulam Ahmed som var fra byen Qadian, og derfor kalles qadiyani) er om mulig enda mer utsatt.
Muslimer som anklages for dette er proporsjonalt mye mindre, men i antall faktisk flertallet. Det handler ofte om sekteriske krangler, men den bakenforliggende årsaken er ofte alt annet enn religiøs. Krangel om penger, sjalusi eller griskhet. Trenden med å (mis)bruke disse lovene for å løse svært verdslige krangler ser ut til å øke. De som rammes hardest av dette er dog de fattige og de svake, uansett hvilken religiøs gruppe de tilhører. Det er en lov for Tor, og en annen for Loke i dette tilfellet i Pakistan.
Annonse
Den store forskjellen mellom de andre overnevnte og Jamshed er jo også at i motsetning til de andre er faktisk Jamshed skyldig i det han er beskyldt for. Så kan man være helt uenig i at det han sa på noen måte er blasfemi, eller at lovene blir misbrukt, men det burde man jo kunne si mye sterkere i disse andre sakene også.
Hykleriet blir dermed dessverre så altfor tydelig. Så kan man håpe at kanskje det absurde og dypt problematiske i disse sakene blir mer tydelig for flere gjennom denne saken. Nå mener jeg at hans uttalelser er dypt problematiske både fra et religiøst muslimsk og feministisk ståsted, men blasfemi var det ikke, men det var altså ikke tilfellet for noen av de andre sakene nevnt tidligere heller.
Nå skal det sies til forsvar for domstolene i Pakistan at ofte er fengsling en måte å sikre en person som er anklaget for blasfemi. Nettopp saken med paret som ble brent i hjel viser jo at mobben gjerne tar saken i egne hender. Ved å fengsle folk beskytter man jo dem, men slik kan ikke en rettsstat eksistere.
Lovene, i den form de eksisterer i dag, ble introdusert av militærdiktatoren Zia ul Haq på 1980-tallet. Han selv er borte, men i et samfunn som i stadig større grad har latt seg bevege i en ekstremistisk retning har det dessverre vist seg nær sagt umulig å gjøre noe med å reversere disse lovene. Krigen mot Sovjet i Afghanistan på 80-tallet gjorde ekstremistiske krefter svært sterke i Pakistan. Etter den amerikanske invasjonen og etter terrorangrepet mot New York i 2001 har situasjonen gått fra ille til verre.
Hvis vi skal greie å reversere dette må vi tenke langsiktig. Vi må nå fokusere på å jobbe mot misbruket av disse lovene.
Les flere av Shoaib Sultans frispark i Dagen
