De siste dagene har jeg vandret forsoningens vei, eller rettere sagt på forsoningens veier. Ikke her hjemme, men i Bogota, Colombia.
Menneskene vi møter, fortellingene de kommer med, arrene de bærer på kroppen og i minnene, gir mye å reflektere over. Minnestedet Fragmentos er et nesten helt tomt og stille hus med glassvegger.
Oppmerksomheten dras mot det litt ujevne, mørkegrå metallgulvet. En lang gang skråner oppover; «The pathway of reconciliation». Forsoningens vei.
