Tostatsløsning – en lykkelig måte å løse Midtøstens elendighet på?

Norske politikere, og mange med dem, er overbeviste om at en tostatsløsning vil være en lykkelig måte å løse all elendigheten i Midtøsten på. Slik sett lever de i en fantasiverden.

Israel vet hva en slik løsning vil resultere i, og ønsker den ikke. Den er allerede prøvd ut i flere varianter, og fungerer ikke etter intensjonene.

Den arabiske verden avviser løsningsplanen fullstendig, og har konsekvent avvist dens bakenforliggende idé, i alle fall siden 1937. De vet at en slik planløsning kan tilintetgjøre deres egen plan, nemlig å bruke flyktningproblematikken som en del av sin egen politiske strategi. Det å inngå en tostatsavtale med Israel vil måtte innebære en aksept for at Israel eksisterer og skal eksistere. Og det kan de overhodet ikke være med på.

Stortinget med nytt vedtak om palestinsk stat

Den arabiske verden har ikke medynk med flyktningene som lider. De bruker flyktningene som middel og metode for å slite ut Vesten og Israel, for så å erobre hele landet Israel med vold. Deres mål er å utslette Israel, uansett omfanget av lidelser og nød blant jøder og palestinske flyktninger. Israel skal erstattes med et arabisk Palestina.

Det er en tragedie at norske politikere arbeider for en utslettelse av Israel, det best utviklede og best fungerende demokrati i Midtøsten.

En påtvunget tostatsløsning (i regi av FN??) vil av araberne bare fungere som en strategisk mellomperiode, der de intenst forbereder det neste og endelige fremstøtet for å utrydde staten Israel. De jøder og arabiske israelere som da ikke underkaster seg det totalitære islam, vil selvsagt bli drept.

Den romantiske og blinde forestillingen om en tostatsløsning:

– ser bort fra araberverdens aggresjon og hat mot jødene.

– ser bort fra Islams grunnleggende mål om å drepe jøder og kristne.

– ser bort fra at hele Islam som politisk-religiøs ideologi må total-reformeres for å kunne tåle jøder som likeverdige medmennesker i sin egen nærhet.

– ser bort fra at de hoveddokumentene (Charter) som er «grunnloven» hos både PLO og Hamas, må totalendres, ja, helst slettes.

– ser bort fra, og fornekter, at både historiske og arkeologiske fakta dokumenterer Israels urgamle tilknytning til disse landområdene.

– og den ser bort fra at den arabiske verden har oljeressurser og maktressurser (inkl. Russland og den 3. verden i FN) til, uansett, å trumfe igjennom sine egne krav.

Hvis trebarnsmoren kunne velge, ville hun vært i Gaza nå

Den naive forestillingen mange arabervenner i Vesten holder fast på, er at de palestinsk-arabiske flyktningene skal få en fri og selvstendig, demokratisk stat i Palestina. Men de fornekter virkeligheten. Helt fra 1964/1968 har det fra PLO vært tydelig markert at et Palestina skal være en integrert del av «den arabiske nasjon». Og der er det, som vi vet, ikke mye fritt og demokratisk samfunnsliv.

En tostatsløsning forutsetter at:

1. Israel fortsetter som en suveren og selvstendig stat, med full internasjonal støtte,

2. det igjen forutsetter full arabisk og islamsk støtte,

3. som igjen forutsetter at Charteret til PLO og Hamas endres fullstendig på alle punkter, og

4. dermed at alle hatefulle drapstrusler mot Israel som er nedfelt i Koranen, må fjernes,

5. hele den arabisk-muslimske verden, som knytter sin ære og skam til tapet av krigene mot Israel i 1947–1949 (Naqba) og 1967 og 1973, må sette en stor glemselens strek over den dramatiske offermentaliteten de har dyrket, og opplært kommende generasjoner til å identifisere seg med,

6. hele kampideen om å knuse Israel med terror og vold, må demonteres, motsatt alt de har vært innstilt på siden 1949.

En tostatsløsning etter dette, hva kan det bli? Er det mulig?

• En mulig politisk løsning på alt dette kan være at den sniketablerte staten Trans-Jordan, senere Jordan, pålegges å være den Palestinske staten Jordan, noe den på mange måter allerede er. Arabisk-palestinere i Judea og Samaria (Vestbredden) flyttes dit, og får etter hvert statsborgerskap der.

• Arabisk-palestinere i Gaza overføres til Egypt, og får etter hvert statsborgerskap der.

• Arabere med israelsk statsborgerskap kan få valget mellom å bli i landet som troverdige borgere, eller tilbys å reise til et naboland, om de vil det.

På denne måten kan FN få anledning til å legge ned sitt udemokratiske, antiisraelske og partiske finansieringsselskap (UNRWA) som har driftet opplæringen av to generasjoner med palestinske terrorister. Penger og personell herfra kan dermed tilbys Egypt og Jordan i deres nye og krevende oppgaver med å integrere de mange nyankomne.