Tradisjon og julefølelse eller kultur- og tradisjonsformidling?
Det er ikke er lenge igjen til jul når Human-Etisk Forbund og kirken begynner å diskutere skolegudstjeneste.
I år har også statsministeren uttalt seg og stilt seg positiv til gjennomføring av skolegudstjeneste, mens innvandringsminister Sylvi Listhaug forteller at hun ikke får julefølelsen uten å ha deltatt på en julegudstjeneste.
Er det statsrådens behov for julefølelse som skal være argumentet for gjennomføring av julegudstjeneste i skolen?
Som lærer er jeg opptatt av at det som skjer i skolen skal være lærerikt og at alle skal oppleve å være en del av fellesskapet.
Noen mener at julegudstjenesten er et fint supplement til KRLE-undervisningen, men i følge Utdanningsdirektoratet er skolegudstjenesten ikke en del av KRLE-faget. Det står derimot at skolen kan gjennomføre gudstjeneste som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling.
Er det slik at skoler gjennomfører dette som en kultur- og tradisjonsformidling, eller er det en ukritisk tradisjon som gjennomføres uten noen form for undervisning eller refleksjoner i forkant eller etterkant?
Kirken inviterer til en gudstjeneste for å formidle sitt budskap. Slik den gjennomføres nå er det derfor ikke en god læringsarena for alle elevene, men den splitter elevgruppen i to.
Julegudstjenesten er nemlig ikke en tradisjon for alle. Noen reiser til kirken og andre blir igjen på skolen for å delta på et likeverdig alternativt arrangement. Elevene som reiser til kirken opplever som regel å bli fulgt av sin kontaktlærer. De som går til kirken opplever noe seremonielt og godt planlagt som alle de involverte tar alvorlig. De som blir igjen på skolen opplever ofte noe helt annet.
Enkelte skoler bruker svært liten tid på å planlegge det alternative opplegget og det finnes flere eksempler på at det alternative opplegget blir gjort uinteressant for å ikke konkurrere med skolegudstjenesten. En slik praksis ligner mer på forkynnelse enn å oppfylle læreplanens intensjon om å lære elevene om den kristne og humanistiske arv. Så lenge skolegudstjenesten ikke er en del av en strategi for å lære elevene noe, bør den ikke være i skolen.
Mange hevder at skolegudstjenesten er en viktig norsk tradisjon, men det betyr ikke at man skal la vær å diskutere om det finnes bedre løsninger.
Dersom skolegudstjenesten kun handler om tradisjon og julefølelse vil jeg hevde at argumentasjonen ikke er god nok for å ha julegudstjeneste i skoletiden.
Et felles opplegg før jul som faktisk gjenspeiler elevgruppen og som samtidig har som mål om å være dannende vil kanskje gjøre opplegget rundt skolegudstjenesten bedre fordi den settes inn i en sammenheng, f.eks. ved at elevene har muligheten til å utforske eller delta på flere likeverdige tilbud om hva julen er og hva julen har hatt å si for Norge.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));