Debatt
FRYD OG FRED: Vi må lære oss å leve i fredelig sameksistens med måkene, og finne gode løsninger på de problemene som vi selv har skapt, skriver Jenny Rolness. Her fra Aker brygge i Oslo.
Fredrik Hagen / NTB
Trakassering av truede arter
Med store overskrifter som hausser opp og gir et forvrengt bilde av måkenes naturlige atferd, driver enkelte medier regelrett hets av utrydningstruede arter.
Måkenes beskyttelse av unger, deres forsøk på å få tak i mat og deres kamp for å overleve som individer og art, blir forvrengt til det ugjenkjennelige. Sensasjonsoppslag om måker som «angriper» preger sommeren. Egentlig handler det bare om måker som prøver å beskytte de sårbare ungene eller som prøver å få tak i en matbit.
I stedet kunne mediene snu fokuset. Måkene finner lite mat i havet, de har ikke sine egne hekkeområder lenger og sannsynligvis ingen framtid heller. Det er anslått at krykkja kan være utdødd om 40 år. Hettemåken er kritisk truet, og fiskemåken og gråmåken er sårbar, som også er i kategorien truet. Om noen tiår kan flere måkearter være henvist til historiebøker og museum. Hvordan skal vi forklare etterkommerne våre at vi aktivt bidro til utryddingen ved å gjøre livet så vanskelig vi kunne for måkene, med pigger, hat og fordriving?
