Tre av fire norskpakistanere finner ektefelle ute
Rundt 75 prosent av kvinner og menn med pakistansk bakgrunn som er bosatt i Norge finner en pakistansk partner i utlandet, vanligvis i Pakistan.
Det viser tall for perioden 1996-2004 som blir presentert i SSBs magasin Samfunnsspeilet. Bare 2 prosent av kvinnene giftet seg med en etnisk nordmann mens 1 prosent giftet seg med en innvandrer av ikke-pakistansk opprinnelse.
22 prosent av de registrerte ekteskapene var mellom en mann og kvinne med pakistansk bakgrunn som allerede bodde i Norge, mens 75 prosent av kvinnene fant sin pakistanske mann i utlandet.
For menn viser tallene at 3 prosent av dem med pakistansk bakgrunn giftet seg med en etnisk norsk kvinne, 3 prosent giftet seg med en innvandrerkvinne med ikke-pakistansk bakgrunn mens 18 prosent av ekteskapene var mellom menn og kvinner med pakistansk bakgrunn som allerede bodde i Norge.
I 76 prosent av ekteskapene kom kvinnen fra utlandet og var pakistansk.
Store konsekvenser
Artikkelen i Samfunnsspeilet er ført i pennen av forsker Gunnlaug Daugstad og bygger på tallmateriale til og med 2004. Mange av tallene er høyst relevante i forhold til debatten om 21 eller 24 års aldersgrense for familiegjenforening gjennom ekteskap.
Artikkelen bygger på den offisielle definisjonen av innvandrer som «personer som har to utenlandsfødte foreldre».
Tallene for allerede inngåtte giftermål skiller ikke mellom førstegenerasjons innvandrere og deres etterkommere.
Det er for eksempel mange etterkommere med bakgrunn fra Pakistan i Norge, men få har giftet seg til nå. Statistikken viser imidlertid at gutter og jenter med pakistansk bakgrunn som er født i Norge, gifter seg senere enn førstegangs innvandrere i samme aldersgruppe.
Halvparten over 24
Samfunnsspeilets tall viser at blant førstegenerasjons innvandrere med bakgrunn fra Pakistan er halvparten av alle kvinner gifte når de når 21 år, mens tilsvarende alder for menn er 24 år.
For etterkommere må vi opp i en alder på 25 år for kvinnene og 27 år for mennene for å finne at halvparten har giftet seg, skriver forskeren.
Det blir understreket at SSBs tall ikke er kvalitative i den forstand at de sier noe om hvilke faktorer som påvirker valg av ektefelle. Begreper som kjærlighet og tvang lar seg ikke gjenfinne i SSBs tall.
Derimot viser tallene for de forskjellige folkegrupper en klar forskjell mellom dem som er kommet til Norge som arbeidsinnvandrere og dem som er kommet som flyktninger.
Flyktningene er ofte avskåret fra kontakt med hjemlandet mens arbeidsinnvandrere vanligvis opprettholder en omfattende kontakt med hjemlandet, også gjennom valg av ektefelle.
@Kreditering:NTB