Leder
Tre grunner til å være sionist
Man kan være sionist uavhengig av nasjonalitet, tro og etnisitet.
Publisert
Sist oppdatert
I debatten om sionisme er det viktig å huske en ting: Også ikke-jøder og ikke-israelere kan være sionister.
Og i en tid der det å være sionist i økende grad blir stemplet som noe ekstremt, bør det minnes om at det var FNs støtte til den sionistiske tanken om en egen jødisk stat som er grunnen til at Israel i sin tid ble opprettet.
Annonse
For sionisme er ganske enkelt oppfatningen om at det jødiske folket, som alle andre folkeslag, har rett til en egen nasjon. Et sted på jorden som de kan kalle sitt eget.
Vi ser tre hovedgrunner til at også ikke-jøder og ikke-israelere uansett tro bør være sionister og støtte opprettelsen, overlevelsen og utviklingen av staten Israel.
1. Verdenshistoriens mest forfulgte folk trenger en trygg havn
Jødenes historie er en lidelseshistorie. Intet folk har vært utsatt for så ekstreme overgrep som dem. Antisemittismen - det evige hatet mot jødene - går som et blodspor gjennom verdenshistorien.
Og det kulminerte i Holocaust, det industrielle massemordet på seks millioner jøder under Andre verdenskrig. Det laveste punktet som menneskeheten noensinne har nådd.
Ønsket om å vise solidaritet med historiens mest forfulgte folk var det som inspirerte mannen som kanskje er den fremste sionisten i norsk etterkrigstid, Aps mektige partisekretær Haakon Lie.
«Da krigen var slutt, fortalte vår følelse for rettferdighet oss at det jødiske folk måtte få et hjem hvor de ikke mer skulle være utsatt for ydmykelser, forfølgelser, pogromer og massakre. Hitlers utryddelse av seks millioner jøder – også hundrer av våre landsmenn av jødisk herkomst – gjorde at det ikke fantes tvil i vår sjel: Jødenes sak var vår sak», skrev Lie i sin selvbiografi «Slik jeg ser det».
2. Å støtte Israel er å fremme demokrati og vestlige frihetsverdier
Annonse
Israel er Midtøstens eneste virkelige demokrati, den eneste rettsstaten, det eneste landet med ytringsfrihet og en fri presse.
Landets eks-president Moshe Katzav og eks-statsminister Ehud Olmert har begge sonet lange fengselsstraffer. Førstnevnte for seksuelle overgrep, den andre for økonomiske misligheter. Også sittende statsminister Benjamin Netanyahu har korrupsjonssaker gående mot seg i det israelske rettsvesenet.
Hvilken forskjell fra nabostatene som omgir Israel.
Maktpersoner i disse landene har sikkert minst like mange svin på skogen. Men despotene sitter likevel trygt. For i motsetning til israelerne trenger de ikke frykte rettsvesenet, det kontrollerer de selv.
De behøver ikke å være bekymret for at mediene skal avsløre dem. En uavhengig presse finnes nemlig ikke.
Og de kan se bort fra faren for velgernes dom, for frie valg er kun en illusjon.
3. Israel bærer de tyngste byrdene i vår felles kamp mot terror og ekstrem islamisme
De som hater Israel, hater også oss.
Annonse
Den ekstreme islamismen forakter alt det vi står for. Jihadistene hater vår tro, vår frihet, retten til å si, trykke og tegne det vi vil, likestillingen mellom kjønnene. Listen er lang. Men mest av alt avskyr de det jødiske folket og den jødiske staten.
Israel skal slettes fra kartet. Fra Elven til Havet. Bare slik blir Palestina fritt og de vantro renset bort fra hellig islamsk territorium.
Men Hamas, Islamsk Stat, Al Qaida og andre slike grupper er også i konflikt med oss. De to sistnevnte har siden 2001 jevnlig rammet vestlige storbyer med terror.
De karakteriserer den ikke-islamske delen av verden, og særlig de vestlige demokratiene, som «krigens hus». Det dekadente Vesten må tvinges til underkastelse.
Det blir ikke salaam - fred - før verden er underlagt deres ekstreme tolkning av islam.
Slik står Vesten og Israel i et skjebnefellesskap i det som er vår felles kamp mot den islamistiske terroren.
