Tre måter å forholde seg til evolusjon på

Mange kristne har problemer med tilfeldighetene i evolusjonsteorien. Det er fordi materialister bruker dem til å si at det ikke finnes noen hensikt med naturen, og dette kommer jo i konflikt med ideen om at vi er skapt i Guds bilde.

Axel Saxes innlegg i Dagen 6. januar gir et slikt eksempel på konflikt, da han støtter de som mener å ha vist at en kan utelukke «at tilfeldige mutasjoner kan være opphav til biologiske former og informasjon». Biologer flest trekker nok bare på skuldrene av slike enkeltstående «bevis», da de er overbevist om at ingenting i biologi gir mening unntatt i lys av evolusjon, som genetikeren Theodor Dobzhansky er kjent for å ha sagt. Han var forresten en kristen.

Protein-eksperimenter motsier evolusjonsteorien

Den andre måten å forholde seg til evolusjon på, er ved å si at troen ikke har noe med vitenskap å gjøre. Jeg kan isolere troen fra virkeligheten og si at den har verdi fordi den hjelper og trøster meg, men den kan ikke forsvares intellektuelt. Mange finner at dette er lite tilfredsstillende.

I boken «Den innbilte konflikten» diskuterer jeg også en tredje måte. Den handler om å gå tilbake til naturvitenskapens røtter. En av nøklene til suksessen på 1600-tallet var nettopp at man sluttet å mene at naturvitenskap kan si noe om hensikter. Fokus ble på det mer konkrete. Naturvitenskap gir ikke innsikt verken i eksistensen eller fraværet av bakenforliggende hensikter.

Naturvitenskap og Gud er ikke konkurrenter

Materialister har glemt dette, og mange kristne lar seg lure av det. Men naturvitenskap kan ikke komme med bastante konklusjoner om hensikt og dermed om Gud. Min bok konkluderer med at et slikt forhold til naturvitenskap er den måten som best svarer til vitenskapens opphav og historie.