Tre «mayday» for prekenen

I Dagens intervju med Sten Sørensen 30.08. beklager han seg over prekener som i dag inneholder lite bibelkunnskap. I overskriften for intervjuet hevdes det at det er «mayday» for prekener.

Jeg er enig. Men jeg mener at det ikke bare er ett mayday-rop. Det er tre; minst tre forhold når det gjelder tendenser i dagens prekener som gir grunnlag for å rope om hjelp i den åndelige nøden som de forårsaker.

Disse tre forhold tror jeg er:

1) For lite bibelsk substans

I Dagen 01.09. etterlyser tre unge kristne mer bibelkunnskap i menighetene. De er «lei av grunn teologi og tynne, billige svar på grunnleggende bibelske spørsmål». Deres «mayday» gjelder hjelp i bibelnøden.

Hvordan kan denne hjelpen gis? Jeg har skrevet og holdt noe jeg kaller bibelpreken. Den består av to deler. Først er det en tale på cirka ti minutter om søndagens tekst. Etter en kort musikkpause følger bibelundervisning i 10–15 min.

Det er en fordel om emnet for bibelundervisningen har sammenheng med noe i prekenteksten, andre av dagens tekster eller dens karakter. Det kan f.eks. være Bibelens lære om Den Hellige Ånd på 1. pinsedag. På en dag der formaningene står sentralt, vil det være aktuelt med bibelundervisning om det nye livet/helliggjørelsen.

Det er ikke tenkt at dette prekenopplegget skal benyttes hver søndag. Men hvis det skjer en gang i måneden, vet kirkegjengeren hva de har i vente den dagen.

Søndag 28.08. dreide evangelieteksten seg om å vitne, og en av de andre var Rom 1,16–17. Da syntes jeg det var naturlig at bibelundervisningen var om rettferdiggjørelsen. For bare som rettferdige for Gud, kan vi vitne om Herren.

Ganske mange setter pris på undervisning om Bibelens budskap. Men det er heller få som kommer på en bibeltime om kvelden. Med dette todelte prekenopplegget vil de nok få oppfylt noen av sine ønsker, og kanskje oppleve at deres «mayday» er blitt hørt.

2) For lite om Jesus

Forkynnelsen må ikke fortynne det kristne budskapet, sies det i lederen i Dagen 31.08. Men det skjer ofte, og særlig i Den norske kirke (DNK). Det ikke bare fortynnes. Det forvrenges også. Den hellige og kjærlige Gud blir ofte framstilt som den rause Gud. Han mener gjerne det samme som folk flest. Det opplever flere menigheter som en nød og roper «mayday» – hva skal vi gjøre? Dette fører til åndelig utarming.

Presten vår forkynner nesten bare om forhold som angår den første trosartikkelen. Det er godt å høre om Skaperen og hans vilje for skaperverket. Men det blir lett redusert til moralisme; vi må bli flinkere til å ta vare på miljøet, redusere CO₂-utslippene så vi ikke ødelegger klimaet fullstendig, og kanskje nevnes det også at vi ikke må bygge ned naturen fullstendig.

Det er godt å gjøre dette, men i kirken trenger vi å høre noe mer – noe om andre og tredje trosartikkel. Hvor får vi det?

Det forkynnes av teologisk konservative prester. Det er naturlig og viktig for dem å tale om Jesus. Ikke bare Jesus som forbilde for oss når han tok seg av alle utsatte og diskriminerte. (Det gjorde han imidlertid ikke. Han hjalp ikke de homofile som det må ha vært noen av også i datidens Israel). Men de forkynner også hva Kristus har gjort for oss. Han frelser oss inn i fellesskap med Gud Fader selv om vi er syndere. Den Jesus som kan og vil forandre oss, er det også viktig at vi får høre om.

Men det er ikke bare i DNK at slike prester ikke er særlig populære. Både deres og pastorers forkynnelse i andre kirker kan resultere i at menigheten ikke får et godt ord på seg i lokalmiljøet. Derfor blir en del konservative forkynnere tause om kontroversielle spørsmål. De har behov for oppmuntring og støtte til en forkynnelse som er i overensstemmelse med Bibelen og kirkens trosbekjennelse. Det er dermed ikke bare presten/pastoren som kan redde en slik «mayday»-menighet, men folk i menigheten trengs også.

3) For lite som hjelper konsentrasjonen

Jeg snakket med en prest om prekenspørsmål. Han fortalte at han selv husket svært lite av andre presters prekener. Tenk om menigheten husker like lite av mine – undret han. Jeg tror det er tilfellet. For folk er lite vant til å sitte stille og lytte uten at det skjer noe som hjelper dem til å konsentrere seg. Man pleier å se på mobilen eller en annen skjerm, så det er vanskelig å holde folks oppmerksomhet lenge.

Hvis presten står oppe i «tønna» – som en ungdom kalte prekestolen på veggen – eller står stille som en statue, er det lett å bli opptatt av noe annet. Da kan det oppstå en dobbel «mayday»-situasjon. Presten og andre ansatte synes det er leit at de legger ned mye arbeid i å forberede gudstjenesten, og så følger ikke kirkegjengeren med. Hva kan en gjøre med det?

I vår postmoderne tid kan imidlertid en tradisjonell preken være grunn til et «mayday» for andre. De klarer ikke å konsentrere seg om innholdet i en vanlig utformet preken, og ønsker fornyelse av prekenformen.

Det kan derfor være nødvendig med noen virkemidler som gjør at folk får skjerpet oppmerksomheten, og dermed bli mer engasjert av det som sies. Men hvilke virkemidler kan benyttes under en preken? Kan presten ta i bruk noen fra tidens underholdningskultur? Kan det skje uten at prekenen bare blir et uttrykk for «medkultu»r og ikke også nødvendig» motkultur»?

Etter samtale med en ung prest i DNK har jeg tatt initiativ til å arbeide med dette. Sammen med prester og pastorer i fem kirker/kirkesamfunn ønsker vi å få fram at en preken med tradisjonelt innhold kan gis en utradisjonell form. Bruk av ulike virkemidler og variasjon tror jeg kan hjelpe menigheten til å holde på konsentrasjonen under prekenen. Derfor mener jeg at det er viktig med en forandring av prekenformen for at det skal være interesse for prekenen blant folk flest.

Tre «mayday» for prekenen kan være utfordrende å forholde seg til for prester/pastorer og andre predikanter. Men jeg tror det er nødvendig at vi tar dem på alvor og kommer dem til unnsetning som opplever dette.