Trenger Den norske kirke Det gamle testamente?

Til Kirkemøtet 11.–16. november foreslås det å avvikle ordningen med særskilte prekentekster, det vil si at tekster fra Det gamle testamente og episteltekster i Det nye testamentet ikke lenger vil stå oppført som prekentekster i gudstjenester i Den norske kirke.

Vi støtter innholdet i kronikken fra våre kolleger Jostein Ådna og Knut Holter, som sto på trykk i Vårt Land 26. oktober, «Hele Guds ord må få lyde». Dersom forslaget går igjennom, vil det gjøre gudstjenestelivet i Den norske kirke betydelig fattigere. Et slikt forslag går i tillegg på tvers av idealet bak gudstjenestereformen fra 2011. Med denne reformen ønsket man å balansere mellom tradisjon og fornyelse. Dette førte blant annet til at gudstjenesten ble beriket med flere gammeltestamentlige tekster enn tidligere.

Reformens økte bruk av gammeltestamentlige tekster er begrunnet i et ønske om å gi et representativt utvalg, hvor både flere bøker og flere litterære sjangere er inkludert i gudstjenesten. Dette idealet kan også sees i sammenheng med Det norske bibelselskapets arbeid med ny bibeloversettelse, som hadde overskriften «Nærmere kildetekstene, nærmere de bibelske bildene, i et nytt og levende språk». Mottakelsen av Bibel 2011 var overveldende og førte til en økt oppmerksomhet overfor tekstenes litterære kvaliteter og kulturelle betydning.