Frispark
KORSTOG: De frikirkelige har ofte sett på seg selv som Kristi hærmenn, som deltar i en hellig og åndelig strid. Dette er mest tydelig uttrykt gjennom Frelsesarmeens organisering og ordbruk, men også gjennom Billy Grahams bruk av korstogsbegrepet i sinekampanjer. Bildet er fra et korstog i Sør-Korea i 1973.
AP / NTB
Trenger Kristus hærmenn?
«Kanskje må vi i mindre grad se på oss selv som intellektuelle hærmenn, og mer som medvandrere».
I den vestlige del av verden er kristendommen på vikende front. I vårt land har kunnskapen om den kristne tro blitt redusert, blant annet som følge av at det tidligere kristendomsfaget ble gjort om til et KRLE-fag. Dette er igjen et resultat av at andelen kristne i befolkningen har gått ned, og at Den norske kirke ikke lenger er statsreligion.
Til sammen utgjør medlemmene i de kristne kirkesamfunn ca. 70 prosent av befolkningen. Mens det tidligere var mer selvfølgelig at medlemskapet i kirken ble videreført ved at de fleste bar sine barn til dåpen, kan nedgangen i medlemmer som døper sine barn forstås ut fra ønsket om autentisitet og at barna selv skal få velge sin tro.
Både som statskirke og folkekirke har Den norske kirke speilet befolkningen og hatt et ønske om å betjene folket, mens frikirker og lavkirkelige organisasjoner har hatt en profil som menigheter og fellesskap for de som tydelig bekjente troen. Å være personlig kristen har vært et ideal i frikirkene og bedehusene, mens folkekirken har vektlagt oppslutningen om sakramentene, og da særlig dåpen.
