Debatt
Trenger vi da egentlig en «trans-Jesus»?
Teater Innlandet uttrykker på sine nettsider at de med fremførelsen Evangeliet etter Jesus, Himmelens dronning, ønsker å «åpne det radikale, kristne kjærlighetsbudskapet til å gjelde alle som historisk har vært utestengt og ekskludert på grunnlag av kjønn, legning eller identitet».
Også vi ønsker at alle skal få oppleve Jesu radikale kjærlighet, ikke minst de marginaliserte.
Vi tar sterk avstand fra hat, vold og trusler mot både teateret og transpersoner.
Den historiske Jesus, som trasket landeveiene i en romersk provins for mer enn 2000 år siden, ble fort kjent som en som tok imot de som var forkastet av de såkalte «rettroende».
Når han av dem ble kalt tolleres og synderes venn, var ikke dette ment som et kompliment. Men Jesus lot seg ikke stoppe, og tråkket regelmessig på veletablerte tabuer for å elske mennesker, et forbilde vi også ønsker å etterleve.
Trengte det aldri
Biskop Fiske uttrykker i et intervju med NRK at det ikke er første gang Jesus har blitt fremstilt utenfor de historiske rammene, og trekker paralleller til «Jesus som hvit og nordisk» i vår vestlige idé-verden.
Det er interessant at Fiske argumenterer for forestillingen på grunnlag av etnosentristiske flauser fra Vestens skammekrok. Nordmenn trengte aldri en kunstig arisk Jesus.
Trenger vi da egentlig en «trans-Jesus»?
Må Jesus fremstilles lik alle typer mennesker, for at vi skal oppleve oss elsket av ham?
Tvert imot tror vi en slik fremstilling av Jesus utvanner historiens dypeste kjærlighetserklæring: At Jesus demonstrerte bunnløs kjærlighet for oss på korset, på tross av at vi ikke alltid har tatt imot hans ord, eller elsket vår neste.
Problemet med en Jesus «skapt i vårt bilde», uansett hvilken form vi gir ham, er at en slik Jesus ikke er virkelig.
Han er ikke den samme Jesus som ble født til jødiske foreldre for ca. 2000 år siden, og som vi har erfart at lever i dag.
Heldigvis blir den virkelige Jesus ikke så lett fornærmet, og har ikke behov for å bedrive «cancel culture» overfor oss, tross alle våre feilaktige fremstillinger av ham.
Likevel har han en dyp lidenskap for å bli kjent som den han virkelig er: En hellig Gud som ble menneske. Han ble fattig, svak, og levde et fullkomment liv for å smitte oss med sin godhet. I møte med denne Jesus er vi alle på samme plan.
Hver enkelt er uendelig elsket. Hver enkelt har behov for omvendelse og nåde.
Vårt ønske for Esben Esther, og for hele Hamars befolkning, er at Teater Innlandets uttrykte ønske skal gå i oppfyllelse: At alle som opplever seg utstøtt og avvist, skal få en erfaring av Jesu kjærlighet.
Da må de få møte den virkelige Jesus, slik som den utstøtte Sakkeus fikk (Lukas 19,1–10). Den kortvokste mannen som var forhatt og sett på som en sviker av sine medborgere. Han ble tatt imot av Jesus. Sakkeus ble aldri den samme igjen.
Skrevet av:
Andreas Karstad, pastor i NLM Hamarkirken
Eirik Austeng, pastor i Hamar Frikirke
David Aanje, pastor i Innlandskirken Livets Senter, Hamar
Samuel Torres, pastor i Filadelfiakirken, Hamar
Dette debattinnlegget ble først publisert i Hamar Arbeiderblad. Gjengitt med tillatelse.