Trenger vi vekkerrøsten?

En ungdomsleder i en av våre kristne organisasjoner tok for noen år siden til orde for en 5-årig pause hvor det ikke ble forkynt til omvendelse. Slik forkynnelse skremmer folk fra å komme til kristne møter. Vi må i stedet holde fram alle Guds gode ord og løfter slik at mennesker ser hvor positiv kristendommen er. Og så får vi, om nødvendig, tale om synd og dom senere. Slik skrev han.

Det er sjelden kallet til omvendelse lyder. Omvendelsesforkynnelse anses ikke riktig evangelisk. Slik nordavinden ikke fikk mannen til å kaste jakka, mens sol og varme maktet det, slik makter heller ikke lovens hammer å vende et menneske om, det kan bare evangeliet. Så vi må kun forkynne det glade budskapet om Jesus. Er vi ikke ferdige med loven? Slik tenkes det.

Samtidig hevdes det at kristnes angrep på evolusjonsteorien og tro på Bibelens bokstav gjør det vanskelig for mange unge å bekjenne seg som kristne. Og debatt om musikk kan støte unge bort fra kristen sammenheng. Sterke ord og strenge bud fører til at mange ikke kjenner seg godtatt med sitt. Aksept og bekreftelse anbefales i stedet. Foreldre som utviser romslighet og aksept av de unges uttrykksmåte og trosposisjon holdes fram som gode kristne forbilder.