Trist sak
Det er en uhyre tragisk sak som Normisjon er kommet opp i ved at hovedstyret har bestemt at den ansatte generalsekretæren Ingvar Torsvik likevel ikke tiltrer.
Uten tvil er det styret som har hovedansvar for den situasjonen etter å ha gjort en dårlig jobb i ansettelsesprosessen der de til og med hadde engasjert en anerkjent ekspert på ansettelser. Om styret og vedkommende har vært enige eller uenige i vurderingen av Torsvik, vet jeg ikke. Og jeg regner det som sikkert at Torsvik ikke har holdt tilbake viktige opplysninger.
Da Normisjon valgte å ansette en person som ikke hadde profilert seg i misjonssammenheng, stusset jeg. Og tenkte: Dette kan gå bra, men det kan gå mindre bra, kanskje dårlig.
Annonse
Da jeg leste intervju med Torsvik i Dagen 31. oktober, ble jeg betenkt. Der sier han at han ikke har forholdt seg til og tenkt på spørsmålet om at åtte av tolv biskoper går inn for kirkelig vigsel av likekjønnede. Han beskriver saken som «perifer». På spørsmål om han ville vie et homofilt par, svarer han at det er en «utopi».
Så langt jeg skjønner er dette presist gjengitt. Først i et leserinnlegg som stod på trykk så seint som to uker senere, 13. november, presiserer Torsvik at det er utenkelig at han ville vie et homofilt par. «Her er jeg helt på linje med Rolf Kjøde».
Det er klargjørende for hva han mener. Men når han i intervjuet med Dagen svarte slik han gjorde, da holder det ikke. Det står (nesten) til stryk. Kanskje aner jeg hva han mente: Han vil helst snakke om andre ting, strategi, lederutvikling og så videre. Greit. For homofilt samliv behøver ikke være en dominerende sak i ethvert intervju om misjon. Han ville antagelig si minst mulig om det.
Det hadde blitt forstått om han bare hadde føyd til: Der er jeg på linje med Normisjons hovedstyre og generalsekretær Kjødes syn. Men han sa ikke det.
Derfor synes jeg han burde ha tatt en kontakt med hovedstyreleder og sagt: Det ser ut til at jeg har problem med å forholde meg til media. Kanskje bør dere finne en som er bedre til det enn jeg. For det er en viktig side ved å være leder.
Og så - forhåpentligvis i fred og ro snakke sammen om dette. Og kommet fram til en avklaring uten rettssak, slik det nå ser ut til det dessverre blir etter Torsviks ønske. Og uten den store belastning for Torsvik og Normisjon.
