Tro – en privatsak for politikere?
Det som fascinerer meg med sommerens politiker-besøk i Sarons Dal, er at de kommer for å snakke mer personlig om sin tro! Det kan bryte en ny barriere og gjøre troen mer naturlig i det politiske liv.
I sommerstevnet i Sarons Dal, torsdag 16. juli, deltar Jonas Gahr Støre og Knut Arild Hareide.
Det har vært mange møter med politikere i Sarons Dal gjennom årene, og vi har hatt mange slike arrangement i Stavanger ved våre bønnekampanjer foran valg helt siden 90-tallet.
Annonse
Det som fascinerer meg med sommerens politikerbesøk i Sarons Dal, er at de kommer for å snakke mer personlig om sin tro! Det kan bryte en ny barriere og gjøre troen mer naturlig i det politiske liv.
KrFs leder Knut Arild Hareide har i sommer etterlyst nettopp noe av dette, og det er veldig bra at KrF lederen setter dette på dagsorden!
«Det kan lett bli et inntrykk av at det nøytrale er mer riktig i den offentlige sfære med tanke på hva man står for som menneske. Den europeiske kulturen er smalere enn i USA», sier KrF-leder Knut Arild Hareide til Vårt Land 7. juli.
Hareide er selv et forbilde i å snakke frimodig om sin tro, og balansere det på en god måte i forhold til politikken.
I siste nummer av Troens Bevis intervjues statsminister Erna Solberg om sin tro, og et videointervju Sten Sørensen nylig hadde med henne vil bli sendt på storskjerm i Sarons Dal i samme møte som Støre og Hareide deltar. Det blir spennende!
Da Kjell Magne Bondevik ble statsminister i 1997 var det også mange som merket seg at vi fikk en leder i landet som var mer åpen om sin tro enn det som var vanlig for en statsminister i Norge. Han var prest, men skilte disse rollene godt fra hverandre, samtidig som han ved flere anledninger som politiker og statsleder var frimodig om sin tro. Det ble godt mottatt hos de fleste.
I Norge har vi et politisk parti, Kristelig Folkeparti, som i partinavnet relaterer seg til den kristne tro. Det skal gjøre velgerne trygge på at ledere og listekandidater har en forpliktelse på Bibelen og de verdier som kommer fra kristen tro og kulturarv. Men heldigvis er det troende i alle partier, og derfor er det flott at både Solberg og Støre som representanter for våre største politiske partier vil si noe om dette i Sarons Dal.
Det er mange meninger om President Obama, men minnetalen han holdt ved begravelsen i Charleston nylig (26.juni) over vennen og pastoren Clementa Pinkney som dessverre ble brutalt drept i massakren i Metodistkirken i byen, var sterk og klar. Den kunne neppe vært gjort bedre av noen prest eller pastor. Til slutt i talen overrasker han hele forsamlingen med å stemme i «Amazing Grace». Ekte og naturlig, og forsamlingen reiser seg og synger den mektige sangen om Guds nåde!
Annonse
Bønn og «God bless you» er en naturlig del av amerikanske politikeres vokabular, enten de er demokrater eller republikanere. Noen vil kalle det overfladisk og kanskje til og med «hyklerisk», men kanskje det rett og slett handler om at det faktisk er plass til Gud og tro i det offentlige rom i det amerikanske samfunn. Hvor dypt og ekte det er for hver enkelt skal vi være forsiktige med å bedømme, men erkjennelsen av at «Gud er tilstede» er viktig. Her kan vi lære noe i norsk politikk og samfunnsliv. Hvorfor skulle det være merkelig om en norsk politiker sa med tydelig stemme i det offentlige rom; «Gud velsigne Norge!»
Tankesmien Skaperkraft utga i 2013 boken «Gud er tilbake». Her skriver en rekke samfunnsaktører og politikere, blant annet tidligere SV-leder Erik Solheim som de siste årene har stått frimodig fram med sin tro.
Selvsagt har Gud alltid vært der, men det er enormt viktig at gudsdimensjonen og troen anerkjennes som en viktig del av samfunnsliv og politikk.
Ved flere anledninger de siste årene har det vist seg klart at behovet for Gud og tro ligger latent i det norske folk. Ikke minst etter den tragiske terroren ved regjeringskvartalet og på Utøya i 2011 så vi dette på en overveldende måte. Så må den enkelte politiker og det enkelte menneske velge hvor åpen en vil være om sin tro, og en hver må være ærlig i forhold til hva en tror, eller ikke tror, og respekteres for det.
Men jeg håper vi får se en helt ny og naturlig holdning til troen i det offentlige rom i dette landet hvor mer enn 80 prosent er medlem av en kristen kirke, og hvor det er trosfrihet og toleranse for ulike troende! Kanskje sommerens arrangement i Sarons Dal kan bidra til å bryte en ny barriere i forhold til dette?
Mer debatt: Her er de siste 100 publiserte meningsinnleggene i Dagen
