Tro og håp om fred

I en tid med rekordmange konflikter og kriser er kirken og andre trossamfunn viktigere enn noen gang som samlings- og forsoningsarena. Det er også trosbaserte organisasjoner, som med sin lokale forankring nyter høy tillit i befolkningen – også i fredsarbeid.

Bærekraftig fred er ikke oppnåelig uten å ta tak i grunnleggende årsaker til konflikt, som fattigdom, ulikhet og mangel på tilgang til tjenester og muligheter.

Colombia er ett av landene hvor dette gjøres. Siden Gustavo Petro overtok som president i 2022 har regjeringen igangsatt en rekke dialoger med mål om våpenhviler og forsoning mellom væpnede grupper, samt redusere fattigdom gjennom alt fra bevaring av skog til mer rettferdig fordeling av jordbruksland.

Den katolske kirken er brobygger og tilrettelegger for flere av dialogene, mens Caritas med sin grasrotforankring gjennomfører fredsprosjekter ute i lokalsamfunnene. Ett av dem handlet om å gi ungdom yrkesopplæring i fiskeoppdrett, med mål om å øke levekår og hinder rekruttering til lokale geriljaer. I disse dager jobber vi sammen med lokale bønder i å finne mer bærekraftige måter å drive kvegdrift på – for å hindre avskoging og konflikt i den colombianske delen av Amazonas.

At kirken har stor tillit i befolkningen, fikk vi se et eksempel på under presidentvalget i DR Kongo. Mens valgobservatører fra EU-kommisjonen ble nektet adgang, ble den katolske og protestantiske kirken, garantister for en gjennomsiktig, troverdig og demokratisk gjennomføring av valget. Kirken har en viktig rolle i det politiske og sosiale systemet, innen helse og utdanning, samt fred- og konfliktløsning.

Helt siden landets uavhengighet fra kolonimakten Belgia i 1960 har den katolske kirken også fungert som motmakt. Den har fulgt den sosiopolitiske situasjonen nøye, og konsekvent fordømt korrupsjon, dårlig styring og overgrep fra myndighetene. Samtidig har kirken oppmuntret befolkningen til å bruke stemmerett, og bidratt til bevisstgjøring av freds og demokratiske verdier.

Gjennom sitt brede og strukturerte nettverk når kirken også ut til befolkningen i områder der myndighetene er helt fraværende. Det samme gjelder trosbaserte organisasjoner som har unik kjennskap til lokale forhold og behov. Dette gjør dem ideelt plassert til å drive fram endring som er både relevant og kulturelt sensitivt. Styrking av disse lokale aktørenes kapasitet er viktig for å sikre at innsatsen for nødhjelp, utvikling og fred blir effektiv og bærekraftig.

Derfor er dette ett av våre innspill til regjeringens nye Afrika-strategi som legges fram i sommer. I den nye humanitære strategien som snart legges fram, forventer vi en sterk satsing på lokalt ledet innsats. Trosbaserte aktører spiller en nøkkelrolle her. De er ofte hjemmehørende på steder rammet av krig, konflikt og katastrofer og er derfor viktige aktører for å nå ut effektivt med hjelp. De kan også bidra til at nødlidende selv får bestemme mer over hjelpen.

Nasjonale og lokale aktører er nøkkelen til en mer bærekraftig respons. Det må investeres mer i deres kapasitetsbygging for å forebygge og håndtere de store humanitære utfordringene. Eierskap og deltakelse fra nasjonale og lokale myndigheter, samt organisasjoner vil kreve nytenkende tilnærminger til partnerskap, inkludering, koordinering og finansiering.

Sektorer vi håper det vil bli investert i er landbruk, infrastruktur, utdanning og yrkesopplæring. Formålet er å redusere fattigdom, skape arbeidsplasser og bygge opp samfunn – noe som igjen bidrar til færre konflikter.

Skal undersøke om norske bistandsmidler gikk til million-sluttpakke

Ingrid Rosendorf Joys blir generalsekretær i Caritas