Tro og naturvitenskap
Troen på at vi gjennom vår viten om naturen skal kunne bekrefte den bibelske åpenbaring er en moderne idé, skriver Knut Alfsvåg.
Det pågår for tiden en debatt om tro og naturvitenskap.
Noen hevder at enkelte kristnes kritikk av evolusjonslæren og teorier om jordens alder er lettvint og overfladisk. Andre har forsvart såkalt ung jord-kreasjonisme og hevder at det må være en trossats for kristne at verden ble til for seks tusen år siden.
Jeg tror begge parter i denne debatten har rett i at kristen tenkning må ha en teologisk ramme om sin vitenskapsforståelse. Verden er hverken tilfeldig eller selvforklarende, men en manifestering av Guds skapende aktivitet.
Historisk sett er det denne overbevisningen som er forutsetningen for moderne naturvitenskap. Riktignok vil mange vitenskapsfolk i dag fortolke sine resultater i et ateistisk og materialistisk perspektiv, men det er ingen gode grunner, heller ikke på vitenskapens egne premisser, til å gjøre det.
Derimot tror jeg at vi som kristne og teologer skal være forsiktige både med å foreskrive naturforskere hvilke konklusjoner de skal komme til, eller lete etter bevis for troens sannhet i deres resultater.
Å prøve å lage et samsvar mellom tro og naturvitenskap på den måten er ingen god ide. Slik naturen framtrer for oss, er den tvetydig. Både godt og vondt er blandet sammen, og vi er derfor avhengig av fortellingen om Jesus for å kunne forstå det guddommelige nærvær i verden rett.
Troen på at vi gjennom vår viten om naturen skal kunne bekrefte den bibelske åpenbaring er en moderne ide. Både intelligent design-forsvarerne og ung jord-kreasjonistene prøver altså å forsvare den opprinnelige kristne tro med typisk moderne argumenter.
Blir troen forsvart med prinsipper fra vår tids tenkning, blir imidlertid trosforståelsen lett basert på de samme forutsetningene. Samtidens problematiske forutsetninger gjør seg altså like tydelig gjeldende hos ung jord-kreasjonistene som hos klassiske liberalteologer.
Gudsbevis fra naturen, enten de er basert på tanken om såkalt intelligent design eller det en mener å finne av spor etter Genesis-fortellingen, kan vi derfor legge bort. De peker i retning av en annen trosforståelse og dermed også et annet gudsbilde enn det vi får basert på den bibelske frelseshistorie.
At Gud er kjærlighet er det for eksempel helt umulig å forstå ved å studere naturen. Det forstår vi bare i lys av Jesu liv, død og oppstandelse. Men har en først tilegnet seg dette perspektivet, vil en finne mye i naturen som bekrefter det uten å gjøre seg avhengig av bestemte vitenskapelige teorier.