Trofast tjeneste

Har noen sagt «takk» til deg nylig på en slik måte at du kjente at du var ønsket og elsket og verdsatt i jobben eller tjenesten du gjør, eller at du var satt pris på bare fordi nærværet ditt ga noe godt inn i et fellesskap eller en situasjon?

«Takk» er et gammelt ord av norrøn opprinnelse som beslektet med stammen i ordet «tenke».

Hvem tenker vi på med takk? Hvilke mennesker har vi sagt takk til i det siste? Kan det være slik at vi i kristen tjeneste ikke i så stor grad forventer takk? Og kanskje glemmer vi å gi vår menneskelige takk til andre? For kristen tjeneste opplever vi kanskje at vi gjør jo mest for Gud? Og da er det vel unødvendig å tenke på å takke eller forvente en takk?