Trosbevegelsens grunnproblem er menneskesynet

Siden denne avisen har gjengitt at jeg omtaler den såkalte trosforkynnelsen som noe som ligner mer på sjamanisme enn kristendom, vil jeg gjerne redegjøre nærmere for hvorfor jeg mener det.

Trosforkynnelse, slik den burde være, er livgivende, sunn og nærende. Den såkalte trosforkynnelsen, som vokste fram i siste halvdel av åttitallet, også kalt herlighetsteologi, er noe annet. Den skriver ut enorme sjekker i Guds navn, men prøver du å løse dem inn, er det ofte du som sitter igjen med regningen. Mange har blitt bitre på Gud etter slike erfaringer, noen har lidt skipbrudd på troen.

Etter å ha balet med disse spørsmålene i om lag 35 år, har jeg kommet til at det problematiske grunnlaget ikke først og fremst er teologisk, men antropologisk. Den feilslåtte teologien er et luftslott, som er bygget på en sandgrunn av et feilslått menneskesyn.