Trosforsvar er ikke farlig

Jeg møter stadig noen som er kritiske til trosforsvar. Tanken synes å være at noe sånt må handle om bevis – og det gjør troen ekstra sårbar. Men blir den ikke bare enda mer utsatt om den ikke på noen måte handler om historie, vitenskap og logikk?

Er det ikke «farligere» aldri å koble troen til argumenter?

Et aktuelt eksempel er da NTB meldte at «Farmen-presten» Thor Haavik «vil bevise at Jesus sto opp fra de døde». Dette ble raskt fanget opp av alt fra ABC-nyheter og Aftenposten, via BT, Dagsavisen og Folkebladet, til rbnett.no og Varden.

Det var bare én hake. Haavik ønsket ikke å bevise oppstandelsen.

Heldigvis var NTB raskt ute med å beklage. Overskriften ble endret, dessverre uten at så mange mediene som slo det opp gjorde det samme.

Mange har dermed inntrykket av at vi her har å gjøre med en prest som skal bevise sin tro. Noe man tar like alvorlig som når en bergenser skal bevise at Bergen er Norges beste by. Resultatet er latterliggjøring, i spekteret fra profesjonelle komikere til religionskritiske grupper på Facebook.

Selv om Haaviks mål var å undersøke det historiske grunnlaget for oppstandelsen, forstås det av mange som at han vil bevise den. Også i Vårt Lands flott oppslåtte reportasje som var utgangspunktet for NTB-meldingen, var det vanskelig ikke å lese en bekymring for prosjektet – og et gjentatt fokus på bevis.

Eller mer presist: At oppstandelsen ikke kunne bevises.

Det er lett å være enig når teologiprofessor Marius Timman Mjaaland fra TF «skjønar godt ynskjet om å ‹bevise› mest mogleg ved den kristne trua», men understreker at dette ikke er eksakt vitenskap eller «dokumentasjon». For det «går ikkje an å bevise at Jesus sto opp fra de døde».

Ja og Haavik er da også tydelig på dette både i sin masteravhandling, i den kortere TV-serien – og i intervjuet i samme reportasje.

Få er nok uenige når Mjaaland understreker at «faren ved å leggje stor vekt på bevis for oppstoda, er at ein kan bli fortvila av at det aldri vil bli mogleg å bruka dei for å bli heilt sikker på kva som skjedde for 2000 år sidan».

Tanken om bevis er like tydelig når reportasjen følges opp med å spørre teologer og filosofer om det er fornuftig å tro at Jesus sto opp fra de døde. For overskriften har samme fokus: «Ingen kan vel heilt bevise at Jesus sto opp frå dei døde.»

Nei, og det er altså å slå inn åpne dører. Uansett ville det vært enda mer interessant om en teolog eller annen ekspertise også kunne si noe om fordelen ved å bruke hodet på troen.

Kristen tro handler om hjertet og følelser, tvil og usikkerhet, opplevelser og mangel på opplevelser, om liv og sårbarhet. Men den handler også om det er grunner til å ta noen steg i tro.

Det er ikke enkelt å bli helt sikker på noe som helst, uansett livssyn. Å bevise noe med to streker under er vanskelig enten vi snakker om vitenskap eller virkelighetsforståelser. Selv er jeg nok mer bekymret om man kun bygger troen på følelser, tradisjoner eller opplevelser.

For blir ikke troen da bare enda mer utsatt enn om den også handler om argumenter knyttet til historie, vitenskap og filosofi/logikk? Ja, troen på bevis kan føre på villspor, men selv ser jeg det altså som «farligere» ikke på noen måte å koble troen til argumenter, ikke minst for noe så sentralt som oppstandelsen.

Dessverre synes det som om mange i kristne miljøer misforstår trosforsvar. For noe sånt må da seile under falskt og farlig flagg: Bevis er umulige og jakten på dem skaper bare fortvilelse.

Dermed er det en stor fare for å debattere stråmenn. Dermed er det bra å se at Haavik i TV-serien til og med tar et oppgjør med de som er for sikre. Han støtter ikke filosofen som har regnet ut at oppstandelsen er 97 prosent sannsynlig. Han er tydelig på at den ikke kan bevises og at spørsmålet nettopp har sterke og klare eksistensielle sider.

I et slikt spørsmål handler mye om kilder. Skal man skrive om oppstandelsesberetningene i Det nye testamentet, bør man trekke fram de som faktisk blir brukt i forskning. Det er dermed uklart hva som ligger bak når det eneste Vårt Land nevner er en tekst som ikke brukes, tillegget fra det andre århundre i Markus-evangeliet om oppstandelsen. Forskere er i stedet opptatt av kilder fra det første århundre, der den tidligste er Paulus i 1. Korinterbrev 15, skrevet rundt år 50, med røtter i en trosbekjennelse fra midten av 30-tallet.

Men bryter ikke oppstandelsen med naturvitenskapen? Ja, og her begår filosofen Einar Duenger Bøhn en kategorifeil i samme avis på spørsmålet om det er fornuftig å tro at Jesus sto opp fra de døde. Når han svarer at det er mer sannsynlig at vitnesbyrdene er feilaktige enn at det vi vet fra naturvitenskapen er feil, ser han bort fra bakteppet for det vi skal undersøke: Hva slags virkelighet er det vi lever i?

Ja, naturvitenskapen viser at døde ikke kan stå opp – naturlig. Men Gud er herre over naturlovene, liv og død, og kan reise Jesus opp fra de døde.

Diskusjonen om oppstandelsen er alltid interessant. Ikke minst er den mer eksistensiell og sentral for kristen tro enn gudsargumenter, uten at det gjør sistnevnte uviktige.

Selv om oppstandelsen ikke kan «bevises», er det gode grunner til å ha tillit til at Jesus faktisk sto opp. Slik Haavik viser, er det ikke i strid med evidensen, men har tvert imot god ryggstøtte.