Leder
Trosfrihet på tiltalebenken i Finland
Mandag starter en rettssak i vårt naboland Finland som kan fremstå uvirkelig. Men det er klokt å ta inn over seg at dette nå er virkeligheten.
Utfallet er selvsagt ikke gitt når parlamentsmedlem og tidligere statsråd Päivi Räsänen står tiltalt for å ha sitert fra Bibelen. Dagen har skrevet om saken flere ganger. I desember var Räsänen gjest i Dagen-podkasten Tore og Tarjei.
Ballen begynte å rulle etter at at hennes eget kirkesamfunn, Den lutherske kirken i Finland, støttet Helsinki Pride i 2019. På Twitter delte Räsänen et bilde av en gammel bibelutgave oppslått på noen vers fra Paulus´ brev til romerne. Der peker apostelen på likekjønnet seksuelt samkvem som en villfarelse som Gud vil straffe.
«Hvordan passer det med kirkens og Bibelens lære når skam og synd blir løftet fram som noe å være stolt over?» spurte hun.
Etterforskningen har ført til at bestemoren som er utdannet lege, i tillegg er blitt tiltalt for to andre forhold. Det ene er uttalelser i et program på finsk tv. Det andre er en pamflett om mann, kvinne og homoseksualitet som hun skrev i 2004. Strafferammen er bøter eller inntil to års fengsel.
Også biskopen i Misjonsprovinsen i Finland, Juhana Pohjola, er tiltalt. Han er ansvarlig for å ha publisert pamfletten.
Det er et tankekors at kristne i lederposisjoner står tiltalt for å ha fremmet tradisjonelle kristne standpunkter i et land med kors i flagget. Mot dette vil noen innvende at Räsänen ikke er tiltalt for å ha bekjent sentrale kristne trossannheter som at Gud er treenig, at Jesus er Guds sønn eller at han døde for verdens synder. Tvert imot vil man mene at hun har brukt Bibelen til å krenke andre menneskers identitet og verdi
Isolert sett er det ikke vanskelig å finne bibelvers som revet ut av sin sammenheng og anvendt overfor andre mennesker kan framstå som en trussel. «Salig er den som griper dine barn og knuser dem mot berget!» står det i Salme 137, 9. Men ingen ansvarlig kristen bibelleser vil kunne si at dette er en bibelsk holdning til hvordan man skal behandle andres barn.
Räsänen har derimot på en ydmyk, men tydelig måte fastholdt at hvert enkelt menneske er skapt i Guds bilde og er ukrenkelig. I det hele tatt har hun framstått med varme og frimodighet.
Samtidig er hun klar på at Bibelen gjennomgående er avvisende til likekjønnet samliv. I det hun har skrevet, har hun heller ikke rettet seg mot dem som ikke deler eller lever etter denne overbevisningen. Derimot har hun kritisert kirkeledelsen som bryter med prinsipper i Bibelen som har vært forsvart gjennom to tusen års kirkehistorie.
I et intervju med den kristne juridiske organisasjonen ADF International påpeker Räsänen at politiforhørene tidvis har gitt assosiasjoner til sovjettiden, ikke til et demokratisk samfunn som garanterer religionsfrihet. Samtidig er det nettopp landets forpliktelse på trosfrihet i grunnloven og internasjonale forpliktelser som gir henne håp om frifinnelse. Men hun er mindre bekymret for å bli dømt enn for at saken skal føre til selvsensur blant kristne formdilere.
Biskop Pohjola har under en foredragsturné i USA i høst hevdet at det er evangeliet som står på spill. Hvis en kristen kirke ikke kan formidle etisk veiledning i samsvar med Bibelen, begynner staten å definere hva som er teologisk akseptabelt.
Den kristne forfatteren Os Guinness, som har vært intervjuet i Dagen flere ganger, kaller trosfrihet for «sjelens frihet». Den gjelder ikke bare kristne, men også mennesker med annen religiøs tro eller et sekulært livssyn.
Tvert imot er det i alle menneskers og fellesskapets interesse at vi er frie til å ha, uttrykke og leve i samsvar med vår dypeste overbevisning. I boken «The Global Public Square» fremholder Guinness at forsvar for trosfriheten er den eneste måten å sikre fredelig sameksistens i en verden med stadig større mangfold og kontakt.
I forrige uke la Åpne Dører fram sin liste over de 50 landene med sterkest forfølgelse av kristne. Heldigvis er Finland, og for den del Norge, langt unna å havne på en slik liste. I vår del av verden er kristne blitt vant med å ta frihet og trygghet for gitt.
Men det betyr ikke at vi skal være naive når helt grunnleggende prinsipper blir utfordret. Rettssaken mot Räsänen og Pohjola er et tegn i tiden som bør følges nøye av alle som er opptatt av disse spørsmålene. De fortjener også omtanke og forbønn i en krevende situasjon.