Trøst i liv og død
Den holdningen til Bibelens autoritet som Hugdals artikkel åpent gir uttrykk for, er kanskje ikke gjennomsnittslærerens holdning. Men den har hjemstavnsrett, og den er langt unna det som var selve poenget da fakultetet ble opprettet.
* DagensDebatt.no: Her kan du følge - og gjerne delta i - debatten om frelse / fortapelse
-----
Annonse
Gunhild Maria Hugdal synes å gi inntrykk av at læren om fortapelsen bare fastholdes i visse pietistiske miljøer. Hvis det var dette hun mente med «Sjaastad og hans meningsfeller», og hvis dette er sant, er det meget tankevekkende. I så fall er disse miljøene mest i pakt med vår lutherske kirkes historie.
Bekjennelsen vår forutsetter eksplisitt at det er en fortapelse. Og artikkelen om rettferdiggjørelsen, «hovedartikkelen hvormed kirken står eller faller», har evighetsalvoret som bakteppe. (Jf. også tekstene om rettferdiggjørelsen i Romerbrevet.) Jesus forsonte Gud med verden på korset, og ved «troen alene» på «Jesus alene» frikjennes vi fra all vår syndeskyld (Rom 5:1; 8:34). Dette har evig gyldighet for alle som tror (Heb 9:24).
Kanskje Hugdal med «Sjaastads trøst» ikke tenker på meg personlig. Men jeg innrømmer det gjerne:
Dette er min største trøst. Den står også sentralt i det jeg og «meningsfeller» formidler – i undervisning, forkynnelse og sjelesorg. Når evighetsalvoret melder seg, er evangeliet om Jesus og frelsen i ham selve «ankeret for sjelen». Det når «innenfor forhenget» dit Jesus med sitt soningsblod har åpnet adgangen for oss (Heb 6:18–9). Og fordi vi kjenner oss igjen i NTs beskrivelser av «kjødet», trenger vi å høre det om igjen. Omtolkninger av Jesu og apostlenes ord om dommen, hjelper oss ikke. Men budskapet om Jesu blod gir oss en trøst som holder i liv og død.
Også i 1953-1954 var læren om fortapelsen i fokus i den kirkelige debatten.
Vårt Land skrev den gangen: «Den (læren om fortapelsen) har klart bibelsk grunnlag og danner bakgrunnen for kirkens forkynnelse både av den objektive og den subjektive frelse». (Objektiv frelse –det Jesus gjorde i påsken, subjektiv frelse –at den enkelte får del i av frelsen gjennom nådens midler og troen.)
Alle biskopene , med unntak av biskop Schjelderup som hadde utløst debatten, hevdet med ulik grad av tydelighet at man ikke kan borttolke Jesu ord om en mulighet for evig fortapelse.
Menighetsfakultetets lærerrådvar den gangen enstemmig og entydig. Schjelderups uttalelser «er uforenlig med den forpliktelse på bekjennelsen han som prest og biskop har overtatt, og at han derfor bør tilholdes å ta sin tolkning av disse ting opp til alvorlig revisjon». Samstemtheten fra det aktive kirkefolkets side, var nokså stor, selv om mange ikke talte og skrev svært tydelig.
Annonse
Er så dette «trossystemet» uforenlig med nestekjærligheten? Jesus selv, som ofte avspeilte evighetsalvoret, er det beste eksemplet på at så ikke er tilfelle. Også apostelen Johannes forutsetter fortapelsens realitet i mange tekster (som jeg tidligere har vist). Men han ble med rette kalt kjærlighetens apostel. Det samme gjelder Paulus. Hans lidenskap var «i det minste å frelse noen» (1 Kor 9:22). Men omsorgen for de fattige lå ham samtidig sterkt på hjertet (Gal 2:10; Apg 20:35).
Og hva med nyere misjonshistorie? Den diakonale innsatsen fra norske misjonsbevegelser er meget omfattende. Og de har delt nettopp dette «trossystemet».
Jeg kjenner ikke alle som øver sjelesorg. Men jeg kjenner noen av mine «meningsfrender». Jeg tror de møter konfidentene der de er. De bruker mye tid på livskriser og «jordens dype smerte». Men når situasjonen legger til rette for det, leser de ord fra Bibelen som løfter blikkene opp mot ham som døde for oss. For han kan gi oss fellesskap med Gud og være vår trygge forsvarer i den siste dommen.
Hvordan MF plasserer seg i dag, er et sårt punkt for mange av oss som studerte der for noen tiår tilbake. Den holdningen til Bibelens autoritet som Hugdals artikkel åpent gir uttrykk for, er kanskje ikke gjennomsnittslærerens holdning. Men den har hjemstavnsrett, og den er langt unna det som var selve poenget da fakultetet ble opprettet.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
