Debatt

MANGFOLD: Om Brenna (kunnskapsminister Tonje Brenna, red.anm.) besøker skolene hun snakker om, vil hun se at det er mangfold både i offentlige klasserom og i friskolenes klasserom, skriver Øyvind Håbrekke. Her fra den muntlige spørretimen i Stortinget 6. april.

Truer friskolene toleransen?

Publisert Sist oppdatert

Hvis mangfold og toleranse skal presses fram med politisk makt, kan vi ende opp med enfold og intoleranse.

Intensjonen er god når kunnskapsminister Tonje Brenna foreslår innstramminger overfor friskoler og private barnehager.

«Skal framtidas generasjoner utvikle respekt og toleranse for ulike kulturer og se mulighetene i mangfoldet, må klasserommene våre speile nettopp dette mangfoldet», sa Brenna på pressekonferansen fredag før påske.

Det er grunn til å se kritisk på høye utbytter i offentlig finansierte velferdstjenester.

Tidligere har vi fått inntrykk av at det er de såkalte velferdsprofitørene Ap er kritiske til, mens private ideelle representerer en sterk tradisjon man vil verne om. Dette ser ut til å endres nå.

Brenna gjør det klart at det ikke bare er utbytte som er problemet. Selv om hun presiserer at hun fortsatt ønsker private barnehager, gjør hun det klart at problemet er det private innslaget i seg selv.

Hun hevder det fører til at beslutningene om barnehagene tas i styrerommene, og ikke i kommunestyrene. «Dette kan ikke fortsette. Nå må vi ta tilbake kontrollen», slår hun fast.

Den demokratiske kulturen, dugnadskulturen og organisasjonskulturen har vokst fram i sivilsamfunnet her i landet.

Det samme ser vi når Brenna foreslår at friskoleloven endrer navn til privatskoleloven. Hun begrunner det med at friskoler er et «politisk konstruert begrep». «Det er typiske merkelapper som er ment å symbolisere frihet for alle, men som i realiteten gir frihet for noen få, og bidrar til å øke forskjellen mellom folk.»

Om Brenna besøker skolene hun snakker om, vil hun se at det er mangfold både i offentlige klasserom og i friskolenes klasserom.

Det aller viktigste poenget, som Brenna ser ut til å miste, er at toleransen og mangfoldet ikke skapes gjennom politiske vedtak. Den leves, læres og dyrkes mellom mennesker i organisasjoner, idrettslag, trossamfunn og lokalsamfunn. Det vi kaller sivilsamfunnet.

I 1837 etablerte Trondhjems Asylselskap landets første barnehage. Velferdstjenestene oppsto i sivilsamfunnet.

Den demokratiske kulturen, dugnadskulturen og organisasjonskulturen har vokst fram i sivilsamfunnet her i landet. Den kunne aldri ha oppstått som følge av politiske vedtak og lover.

Når man i iveren etter å skape mangfold og toleranse bruker politiske vedtak for å krympe rommet for sivilsamfunnet, kan resultatet fort bli det motsatte.

Powered by Labrador CMS