Truls-effekt og kynisk maktkamp: Nå pustes KrF i nakken av Konservativt

Vi har fulgt Kristelig Folkeparti siden 80-tallet, men aldri har vi observert en mer nattsvart situasjon enn den partiet befinner seg i akkurat her og nå. I september 2024, ett år før skjebnevalget der KrF må passere sperregrensen hvis det skal ha noen fremtid i norsk politikk.

Dagens meningsmåling på 2,5 prosent er ille nok. Det er ett av de absolutt laveste tallene KrF har hatt på noen meningsmåling noen gang og representerer nesten en halvering siden august.

Inntrykket er at det nå rakner for partiet.

Men enda verre føles det nok (det bør i hvert fall det) at det nå kun skiller 0,9 prosentpoeng ned til Konservativt, som tidligere bar navnet Partiet De Kristne. De får 1,6 prosent på samme måling.

De tallene er så dramatiske at de faktisk må repeteres: Avstanden mellom KrF og de politiske amatørene i Konservativt måles nå altså i promille.

Vi bruker ikke uttrykket «amatører» for å være respektløs. Det er mange dyktige personer i Konservativt, blant annet Truls Olufsen-Mehus. Den veksten partiet nå opplever kan være en slags Truls-effekt på grunn av den overgangen Olufsen-Mehus nå har gjort til Konservativt.

Men sammenlignet med KrF så er jo mangelen på rikspolitisk rutine enorm. Eller rettere sagt: For Konservativts del er den fullstendig fraværende.

KrF har sittet i en lang rekke regjeringer opp gjennom årene, senest for bare tre år siden. Partiet har hatt statsministeren i Norge to ganger. Og de har vært et stortingsparti siden 30-tallet.

Kristelig Folkeparti skulle normalt ligge skyhøyt over Konservativt.

Likevel er det nå altså under et prosentpoeng ned til dette partiet. Hvis ikke det får alarmen til å gå i KrFs partihovedkvarter i Nedre Vollgate, så er det fullstendig uforståelig.

Det som imidlertid ikke er så vanskelig å skjønne, er hvorfor grafen over KrFs oppslutning den siste måneden nå til forveksling ligner en rutsjebane på et badeland.

For dette er jo et velkjent mønster som vi også har sett flere ganger hos andre partier. Få ting er så effektivt for å skremme bort velgere som lederstrid, maktkamp og internt bråk.

Olaug Bollestad følte at hun ble presset ut av den øvrige partiledelsen representert ved nestlederne Dag-Inge Ulstein, Ida Lindtveit Røse og generalsekretær Ingunn Ulfsten. Da hun ikke ville gå av frivillig dukket det opp et strategisk plassert varsel mot partilederen.

At den usedvanlige brutale avsettelsen av en partileder, skjedde nettopp i et kristent parti som KrF, vekker naturlig nok ekstra sterke følelser. Dette hadde Olaug Bollestad ikke fortjent.

Det er nok flere enn Olaug Bollestads datter som krever at partiet nå «tar frem støvsugeren og rydder opp», slik hun ordlegger seg på Facebook. I innlegget som er sitert av TV2 kritiserer hun også resten av partiledelsen for «ukultur og manglende forståelse for rettferdige prosesser».

Da Olaug Bollestad til slutt skulle gå av etter det dramatiske sentralstyremøtet i august, kom ikke den øvrige partiledelsen en gang ut sammen med henne for å møte journalistene. I stedet var det partiveteranen Hans Olav Syversen som fulgte henne og stod der som et menneskelig skjold (i ordets positive betydning) mellom den avgående partilederen og pressen. Først da Olag Bollestad hadde gått, kom Dag-Inge Ulstein og Ida Lindtveit Røse for å svare på spørsmål.

TV2s politiske kommentator Aslaks Eriksrud kalte denne seansen på partikontoret for «den kaldeste pressekonferansen jeg noen sinne har vært på». Det er det ikke vanskelig å være enig med ham i.

Den kommunikasjonsstrategien - eller rettere sagt den manglende sådan - som den gjenværende partiledelsen har valgt i tiden etterpå, har nok heller ikke akkurat styrket tilliten blant velgerne.

Her har altså KrF-lederen som er demokratisk valg av partiets øverste organ, gått av på en meget dramatisk måte. Men fra partiets side har det ennå ikke kommet noen offisiell forklaring på det som har hendt.

De som valgte Bollestad som partileder og lurer på hvorfor deres vilje ikke ble respektert av de som nå sitter med ansvaret i KrF, må fortsatt smøre seg med tålmodighet

Det eneste som skjedde i ekspressfart der inne i Oslo, var at Olaug Bollestad ble fjernet fra KrFs nettsider.

Nå har Bollestad også trukket seg fra nominasjonsprosessen foran neste års stortingsvalg. Hennes politiske karriere er dermed over.

Fungerende KrF-leder Dag-Inge Ulstein har rykket ut med en pressemelding der han takker Bollestad og hyller henne for den rollen hun har fått i norsk politikk.

Men godordene kommer selvfølgelig med en kraftig bismak når man tenker på den rollen Ulstein og de øvrige partitoppenes hadde i Bollestads avgang.

Vi har tidligere skrevet at vi tror det er samme Dag-Inge Ulstein som blir stående igjen som permanent KrF-leder når støvet en gang har lagt seg. Det tror vi fortsatt er det mest sannsynlige, på tross av hans tallrike forsikringer om det motsatte.

Bollestads familie med sterk kritikk av KrF-ledelsen