Debatt
«Truls-effekten» skjerper Konservativts prorussiske profil
Allerede i 2016 skapte Konservativts leder Erik Selle uro innad i partiet med sine prorussiske synspunkter. Kommunestyrerepresentant Josef Nilsen på Karmøy meldte seg ut av Partiet de kristne som partiet het den gang, på grunn av Selles sympati med Putin-regimets politikk. Medieviter John Færseth har siden i en artikkel i fagbladet «Journalisten» pekt nettopp på Selle som en av de viktigste propagandakanalene for russisk desinformasjon i Norge.
Partitoppenes prorussiske holdninger blir også holdt skjult og nevnes verken på Konservativts nettside eller i partiprogrammet. Partiet har et helt avsnitt om Israel, men Ukraina nevnes ikke med et ord. Grasrota i partiet og andre interesserte kan dermed ha begrenset kjennskap til denne siden av partiet, og få andre i partiet har vist nevneverdig iver etter å dyrke en prorussisk profil. Inntil nå.
Annonse
Med tidligere Krf-profil Truls Olufsen-Mehus overgang til Konservativt, spores det en viss nyfunnet entusiasme i partiet, det snakkes om «Truls-effekten» og til og med en viss medlemsvekst.
Det som imidlertid også er verdt å merke seg, er at med Olufsen-Mehus på laget, vil det innebære en skjerping av Konservativts prorussiske og Putin-vennlige profil.
Mehus har i en rekke innlegg sammenlignet Russlands invasjon av Ukraina med Natos humanitære intervensjoner, og vist til Putin-uttalelser om at man «måtte intervenere» for å stoppe «interne krigshandlinger i Ukraina». I et debattinnlegg på nordnorskdebatt.no tar den selvbeskrevne «verdipolitikeren» et oppgjør med folk som beskriver Putin som «ond».
Mehus går til og med så langt som å hevde at vestlig våpenhjelp til Ukraina bare vil bety «unødvendig tap av liv uten å endre utfallet». Tenk om Churchill hadde sagt det samme til den norske regjeringen i London under krigen da de ønsket å kjøpe våpen fra britene?
Ikke bare påberoper Mehus seg å vite utfallet av krigen, noen ingen vestlige militæreksperter hittil har turt å forutsi. Han mener åpenbart at lidelsene skyldes at ukrainerne gjør motstand. Så snart motstanden opphører, vil lidelsene ta slutt i henhold til Mehus' resonnement, uten at han synes å ta i betraktning rapportene som kommer fra russisk-okkuperte områder om omfattende og bestialske overgrep mot sivile og krigsfanger, voldtekter og tortur av kvinner og barn.
I en artikkel med tittel «Iveren etter å forstå overgrep og invasjonskrig» peker Nordlys-journalist Tone Angell på at Mehus har «slukt propagandaen fra Kreml».
Mehus har ikke bare kritisert vestlig våpenhjelp. Han har også i flere artikler gått imot ikke-militære virkemidler så som sanksjoner mot Putin-regimet. I siste utgave av podkasten Henriksen og Selle, tar partileder Erik Selle nok en gang til orde for å avslutte «de meningsløse sanksjonene mot Russland», som «bare rammer norsk næringsliv» – denne gangen med en tiljublende Mehus som gjest fra sidelinjen.
Mehus' hovedargumentasjon synes å være at fordi Russland har atomvåpen må vi bare legge oss flate og gi etter – for ellers blir det atomkrig. Det vil si akkurat det Putin ønsker at vi skal tro.
Annonse
Tenk om Putins neste mål er Norge? Skal vi bare gi opp på forhånd vel vitende om at Russland har atomvåpen? I et debattinnlegg med tittel «Fred forutsetter både selvinnsikt og forståelse for Russlands interessesfære» i «Nordnorsk debatt» argumenterer Mehus for at Vesten må anerkjenne Russlands rett til å ha Ukraina som sin «interessesfære» – stikk i strid med Folkeretten.
Hva om Norge er det neste landet som av Putin defineres å ligge innenfor Russlands «interessesfære»? Mehus' hjemfylke Finnmark ligger jo allerede innenfor Nordflåtens såkalte «bastionforsvar» … Vil Mehus også akseptere det, for «å unngå atomkrig»?
Gjennom en rekker artikler i nordnorskdebatt.no, Klassekampen og Dagen har Mehus vist et enormt engasjement når det gjelder Ukraina-krigen. Og hans ærend er å kritisere Vesten – ikke Russland.
Men konsekvenstenkning synes å være fraværende i Mehus sin argumentasjon.
Gjennom sine resonnementer plasserer Mehus seg akkurat der Putin ønsker å ha oss. Det er fristende å tenke på uttrykket «nyttige idioter» – som ofte tilskrives Lenin, men som opprinnelig har sine røtter i et Dostojevskij-sitat fra romanen «De besatte»: «Han er nok en narr, men han er nyttig for saken.»
