Truls Olufsen-Mehus har blitt systematisk fortiet, fryst ut og dårlig behandlet

Nå har vi fått svaret som vi etterlyste for ganske nøyaktig to år siden. Da uttrykte vi håp om at det skulle være rom for Truls Olufsen-Mehus i KrF.

Men det var det altså ikke.

Den gangen i 2022 kom det krav om å ekskludere den frittalende KrF-eren, blant annet fra Trøndelag. Vårt Land-kommentator Emil Andre Erstad, som selv har en velkjent fortid i KrF, mente at partiet burde lære av Frps behandling av personer med det han kalte «ekstreme» synspunkter.

Det må være ubehagelig - selv for en så tykkhudet person som Truls Olufsen-Mehus - å oppleve at partifeller ønsker deg ekskludert fra ditt eget parti.

Men vi fikk aldri sjansen til å se partileder Olaug Bollestad som en slags kvinnelig utgave av Carl I. Hagen i full sving med å hive folk ut av sitt kristelige parti.

Fylkestingsmedlem Truls Olufsen-Mehus tok valget selv. Hans utmeldelse betyr at han fortsetter som uavhengig representant i fylkestinget i Finnmark.

Tidligere nevnte Bollestad beklager overfor Dagen utmeldelsen og roser Truls Olufsen-Mehus for å ha bidratt til «gode meningsutvekslinger» i partiet.

Det er en uttalelse vi ikke synes står til troende. Mildt sagt. Den gir på ingen måte et riktig bilde av måten partiledelsen har håndtert Truls Olufsen-Mehus.

For våre kilder presenterer en helt annen historie. En fortelling om hvordan denne mannen systematisk har blitt fortiet, fryst ut og dårlig behandlet. En KrF-ledelse som egentlig har vært helt enig med Vårt Land-Erstad om at Olufsen-Mehus har hatt ekstreme synspunkter.

Ja, på topplan i KrF har de rett og slett skjemtes av ham. Akkurat som man innerst inne skammer seg over mange av sine tradisjonelle velgeres holdninger.

Disse Truls-ene som har et brennende engasjement for sånt som det Olaug Bollestad nylig bad om unnskyldning for. De som ikke heier på partiledelsens stadig dårligere kamuflerte rosavasking av KrF.

Truls Olufsen-Mehus vil ikke være med på dette lenger. Han har ikke samvittighet til det.

Utmeldelsen er synd for Truls Olufsen-Mehus. Men den bør være enda tristere for KrF.

I en tid der partiet sårt trenger økt oppslutning, gis Truls-exiten et signal til mange velgere om at det ikke er rom for dem i KrF-herberget. Truls prøvde, han gjorde virkelig det, men det gikk ikke.

Han var rett og slett ikke ønsket.

Etter vår mening burde Truls Olufsen-Mehus vært sett på som en ressurs for KrF, og ikke som den belastningen KrF-etablissementet har betraktet ham.

For mange av de spørsmålene som Olufsen-Mehus har vært særlig engasjert i de siste årene, er potensielle vinnersaker for KrF.

Det er ikke bare i tradisjonelle KrF-kretser at foreldre er skeptisk til at barn skal bli foret med rosa kompetanse i skoler og barnehager. Kampen mot å se på kjønn som noe flytende eller selvvalgt har også appell langt utenfor KrFs grunnfjell.

Det går en anti-woke-bølge over landet. Å være tydelig og konfronterende i slike spørsmål kan gi politisk gevinst.

For det finnes et politisk rom man kan ta her, hvis man har det nødvendige motet. Om man tåler å gå mot strømmen. Makter å stå oppreist i stormen.

Disse egenskapene hadde Truls Olufsen-Mehus.

Men KrF lot sjansen gå fra seg.

Olufsen-Mehus trekker seg fra KrF – dette sier Bollestad