Trump og abort: En lang og omstridt historie

For mange konservative kristne i USA handler politikk nesten utelukkende om abort. Det er lett å forstå.

Betyr abort å ta livet av små mennesker som Gud har skapt – med et fullverdig menneskeverd – blir nesten alt annet til bagateller. Hvem kan mene at det er viktigere å endre skattesystemet eller øke minstelønnen?

«Jeg kan aldri stemme på en kandidat til noen rolle, inkludert hundefanger, som er for abort», uttalte den kjente reformerte predikanten R. C. Sproul i en debatt i 2012.

En slik holdning gjør det umulig å stemme på demokrater som Hillary Clinton, Joe Biden og Kamela Harris.

Trump endret vektleggingen

I den ferske boken «Shepherds for Sale» retter Meghan Bashamsterk kritikk mot evangelikale ledere som likevel støtter demokratene. Som påpekt i en anmeldelse for få dager siden, mener Basham at disse er blitt utydelige i spørsmål som omhandler sentrale etiske spørsmål. Abort er et viktig eksempel.

«Mens det i flere tiår hadde vært ukontroversielt for kristne å legge betydelig vekt på en kandidats holdning til abort når de vurderte hvordan de skulle stemme, var det plutselig, etter 2016, ikke så viktig lenger. Trump hadde endret vektleggingen,» skriver Basham.

Hun mener også at høyesteretts oppheving av avgjørelsen som i 1973 sørget for en grunnlovsfestet rett til abort i hele USA, skapte forlegenhet og taushet blant en del evangelikale ledere.

Det var, skriver hun, et «sjokk» at de ikke signaliserte at endringen burde bejubles.

Total taushet?

Blant lederne som får kritikk er nå avdøde Tim Keller som var pastor i New York – hvor en stor majoritet av befolkningen er demokrater. Basham mer enn antyder at Keller av den grunn holdt Trump og republikansk politikk på en armlengdes avstand.

Mye kritikk rettes også mot Russell Moore, sjefsredaktør for Christianity Today. «Den rareste av alle ulike reaksjoner, kan ha vært den totale tausheten» fra Moore, skriver Basham.

Den påstanden er samtidig blitt en av bokens mest omstridte. Moore var taus fordi han «reiste i Europa og valgte å være frakoblet amerikansk politikk og sosiale media for å være sammen med familien», påpeker Warren Cole Smith i en svært kritisk anmeldelse av «Shephards for Sale».

Fra etikk til politikk

I likhet med Basham mener Moore og Keller at abort innebærer å ta livet av et barn som Gud har skapt. Men betyr det full støtte til Høyesteretts avgjørelse i juni 2022?

Ja, svarer Basham med stor styrke. Keller skilte derimot, bare noen få måneder før avgjørelsen i høyesterett i juni 2022, mellom aborttspørsmålets etiske og politiske side:

«Jeg vet at abort er en synd, men Bibelen forteller meg ikke hva som er den beste politikken for å redusere eller fjerne abortene i dette landet», skrev han på X, tidligere kalt Twitter.

Mange evangelikale ledere, som Moore, har også understreket at et nei til abort må kombineres med omsorg og hjelp til gravide i en vanskelig situasjon.

«Ja til livet» må omfatte alle – ikke bare de ufødte.

I tillegg er det ikke opplagt at aborttallene vil gå ned fordi høyesterett har fjernet en generell abortrett. En rekke stater i USA har fortsatt en mer liberal abortlov enn vi har i Norge – og kvinner som ønsker abort kan reise til disse statene.

«Blod på hendene»

Den kristne advokaten, skribenten og redaktøren David A. French var lenge en profilert republikaner. Men han snudde ryggen til Donald Trump i 2016, og nylig skrev han i The New York Times (11. august) at han vil stemme på Kamela Harris.

Før valget i 2020 avviste han i en stor artikkel at en støtte til demokratene valg ga ham «blod på hendene».

Blant annet skrev French at en president gjør liten forskjell for abort og aborttall, at dommere har sørget for stabilitet, ikke endring, når det gjelder abort og at lite vil endres selv om høyesterett opphevet avgjørelsen om abort fra 1973.

French tok feil – i hvert fall delvis. Men han var ikke den eneste.

For mange var høyesteretts nye abortavgjørelse en stor overraskelse.

I «Shepherds for Sale» hevder Meghan Basham at mange evangelikale ledere nekter å anerkjenne betydningen av at Trump utpekte tre konservative dommere til høyesterett. Hun påstår også at «ensaks-velgere», som stemte på Trump på grunn av abort, har sørget for at «titusener av babyer» i dag lever istedenfor å ha blitt abortert.

Trumps abortvingling

Det er grundig dokumentert at Donald Trump har sagt mye forskjellig om abort gjennom livet. I 1999 ga han blant annet full støtte til prinsippet om kvinners selvbestemmelse.

Noen mener at Trumps vingling skyldes at han egentlig ikke mener mye om temaet. Han vil først og fremst vinne valg. En del kristne var da også skeptisk til om Trump i praksis, som president, ville arbeide for å hindre abort.

Nå er spørsmålet hva som vil skje med abort i USA hvis Trump velges som president 5. november. For mange kristne er målet – nettopp fordi abort fortsatt er tillatt i de fleste av USAs stater – et nasjonalt abortforbud.

Men meningsmålinger tilsier at et flertall av amerikanske velgere ikke ønsker et slikt forbud.

Det gjør situasjonen utfordrende for Trump.

Nasjonalt forbud?

I april uttalte Trump at han var stolt over høyesteretts opphevelse av abort som en rettighet i 2022. Men han ville ikke kommentere ønsket om et nasjonalt abortforbud.

Det fikk Trumps tidligere visepresident, Mike Pence, til å uttale at Trumps «tilbaketog i kampen for retten til liv er et slag i ansiktet på millioner av pro-life Americans”».

Nettopp Pence var antagelig viktig for at evangelikale kristne ga mye støtte til Trump i 2016 og 2020. Han hadde lenge fremstått som en tradisjonell republikaner med en kristen profil. Men etter stormingen av kongressen 6. januar 2021 tok Pence kraftig avstand fra Trump.

Likevel synes det opplagt at Trump, selv om det er usikkert hvordan han vil håndtere abort fremover, er et langt mer fristende valg for mange enn Kamala Harris. Det skyldes at hun, og det demokratiske partiet generelt, vil arbeide for at selvbestemt abort igjen blir en rettighet for alle amerikanske kvinner.

Mener evangelikale ledere er kjøpt og betalt

Biden ville inkludere «kjønnsidentitet» i lov mot diskriminering. Høyesterett blokkerer loven